Rettigheter, lov og rett emne

Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring, herunder skatt og finansar, domstolar, sosiale institusjonar, skuleverk og opplysningsarbeid, lag og samskipnader.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

(Aktuelle eksempler.) 5. Arbeidskontor. (Orientering om arbeid i feriene. Regler og bestemmelser på arbeidsplassen.)

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale.

C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familierett": Forlovelse, ekteskap, skils/nisse, arv og skifte Havneloven, myndighetsalder, rettigheter og plikter i familielivet

ARBEIDSMÅTAR

Ein bør og gje orientering om ateistisk og humanetisk livssyn og om religionsfridom - livssynsfridom i høve til lovgjevinga i Noreg.

MÅL

Undervisningen i samfunnskunnskap har til oppgave å gi elevene orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konflikter i hjem og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdenssamfunnet, og om elevenes rettigheter og plikter.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Sosialt og kulturelt fellesskap, et mest mulig reelt valg av utdanningsvei og fag og enkeltelevenes trivsel bør selvsagt stå sentralt i den enkelte lærers bevissthet og være retningsgivende for hans/hennes arbeid.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Blant desse sakene er kva for valfag skolen skal tilby, korleis undervisninga skal vere ordna, og korleis ein skal disponere rammetimetala og andre ressursar, og reglar om rettane og pliktene til elevane.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.8. Likeverd og likestilling

Gjennom den måten skolesamfunnet og forholdet mellom alle som arbeider i skolen er ordna på, og gjennom den måten skolen behandlar elevane, må skolen såleis vere med på å oppsede elevane til å respektere andre menneske og deira rettar og likeverd.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Elevane må få kjennskap til verdsfråsegna om menneskerettane og til organisasjonar som arbeider med internasjonale spørsmål.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Rettstryggleik: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettar. Rettane til barn og unge. Ombodsordningane.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER › 1.-3. klasse

Samfunnsborger – verdensborger: UNICEF. FN-dagen, verdensbarnedagen. Erklæringen om barnets rettigheter.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Fra barndom til ungdom: Utvikling. Ansvar, rettigheter og plikter. Overgrep

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… påvirke sine sosiale omgivelser 2f ha kunnskaper om hvorfor sosial konflikt og sosialt avvik oppstår og kunne drøfte ulike måter å møte sosiale konflikter på 2g kunne gjøre rede for ulike former for kriminalitet og kjenne til samfunnets reaksjonssystem overfor kriminelle 2h kunne drøfte virkninger av ulike straffemetoder og kunne gjøre rede for ulike former for kriminalforebyggende tiltak Mål 3

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kunne gjøre rede for den historiske utviklingen av de politiske partiene i Norge, utviklingen av partisystemet og kunne angi grunntrekkene i partienes prinsippprogrammer 3b kunne gjøre rede for valgordninger og stemmerettsregler og kunne drøfte valgdeltakelse og valgatferd 3c ha kunnskap om ulike typer interesseorganisasjoner i vårt samfunn, kunne analysere hvilke muligheter organisasjonene har til å påvirke fordelingen av goder og …

NATUR OG MILJØ › Innledning

Et arbeidsmiljø virker godt når alle tar inn over seg at de former vilkårene for hverandre, og at de derfor må ta hensyn til andre.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Søkje informasjon om det arbeidet FN og andre organisasjonar gjer, bli kjende med bakgrunnen for og innhaldet i FNs barnekonvensjon, ILOs konvensjon om rettane til urbefolkninga og ta del i praktisk hjelpearbeid

INNLEIING

Samfunnskunnskap arbeider med mellommenneskelege samspel og konfliktar og drøftar rettar og plikter, påverknader og utfordringar som den einskilde møter som deltakar i ulike samfunn.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget › Utforskaren

- bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

Å kunne bruke digitale verktøy i finsk som andrespråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjonen Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i finsk som andrespråk.

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG

Digitale ferdigheiter vil dg seie a vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for intemettbasert kommunikasjon.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I tillegg skal faget gi dem kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjoner og avtaler, inkludert hva internasjonale konvensjoner betyr for urfolks rettigheter.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for historiske prosesser og filosofiske ideer som ledet fram mot det moderne demokratiet, og vurdere hvordan vanetenkning, maktstrukturer og andre hindre har stått, og står, i veien for utviklingen av demokrati og menneskerettigheter

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over egne digitale spor og muligheten for å få slettet sporene og verne om egen og andres rett til privatliv, personvern og opphavsrett