Rettigheter, lov og rett emne

Forseer nogen Skolelærer sig ved haard og ubesindig Adfærd mod Bornene, da have vedkommende Forældre, Værge eller Hunsbonde i dette, saavelsom i andre Tilfælde, i hvilke de maatte finde sig besøiede til Anke over Skolelæreren, at henvende sig til Skoleeommissivnen, som soranstalter det Fornødne efter Omsiændighederne.

De skulle med Flid lære de dem af Skolelæreren foresatte Lectier, vise ham Agtelse og Lydighed, og rette sig efter hans Forskrivter til gad Ordens og Stil-

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

12. Politivedtekter og lovbestemmelser som har umiddelbar relasjon til barnas daglige liv.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… de funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. …

Kapittel 4: ORDNINGEN AV GYMNASET

Gymnaset må være ordnet slik at det gir elevene anledning ttf å velge og til eventuelt senere å endre den fagkombinasjon de har valgt, En må regne jned at det innen alle utdanningsveier i gymnaset vil være elever som ønsker å gå over til en annen, studieretning eller å gå ut i arbeidslivet etter bare ett eiler to år.

Kapittel 4: ORDNINGEN AV GYMNASET

Innen rammen av det undervisningstilbud som. gymnaset gir, skal elevene ha rett til selv å velge utdanningsvei.

LÆRESTOFF

I denne sammenheng er det naturlig å ta opp framveksten av mellomfolkelige rettsregler og menneskerettsbegrepet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Region.) Kampen for menneskerettane: Magna Carta. Habeas-corpus-akta. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Frigjering av kvinnene. Fråsegna om menneskerettane. (Lengdesnitt.) Samfunnet og kunsten: Stil og styreform.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING

Skolen må derfor ha høvelige opplæringstilbud for alle.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

En må da arbeide for at alle elever, uavhengig av bosted i forhold til skolen, får mest mulig lik adgang til å delta i sosiale aktiviteter, organisasjoner og lag knyttet til skolen.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Sammen med de andre partene i skolesamfunnet må denne læreren arbeide for å utvikle et skolemiljø hvor elevene kan delta aktivt gjennom medbestemmelse og hjelpe til med å definere de områder hvor dette kan skje.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Verdsfråsegna om menneskerettane. Rettar og plikter for kvar einskild. Samfunnet sitt ansvar. Politiske parti.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Elevane må få kunnskapar om kva menneskerettane inneber, og om vilkåra deira i verdssamfunnet.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… Elevene skal 5a ha kjennskap til idégrunnlaget bak menneskerettighetene, utviklingen av dem og deres betydning for framveksten av den moderne velferdsstaten 5b kunne gjøre rede for alvorlige brudd på frihets-og velferdsrettighetene og kunne drøfte årsakene til slike brudd 5c kunne vurdere FNs og andre internasjonale organisasjoners rolle ved gjennomføringen av menneskerettighetene 5d kunne bruke statistisk materiale eller informasjonsteknologi ved analyser …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- hente inn kunnskap om lov og rett, domstolar, kriminalitet og straff.

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › Individ og samfunn

I dette hovudområdet blir det dg lagt vekt på samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.

Menneskerettighetenes verdigrunnlag

Hovedområdet menneskerettighetenes verdigrunnlag handler om utviklingen av menneskerettighetene og det etiske og juridiske grunnlaget for menneskerettighetene.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Menneskerettighetene har sitt grunnlag i menneskeverdet og er en viktig del av fundamentet for rettsstaten.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere hvordan menneskerettighetene har påvirket den norske velferdsstaten, og drøfte hvordan menneskerettighetene ivaretas i Norge

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

Elevene skal også gis likeverdige muligheter slik at de kan ta selvstendige valg.