Familie, oppvekst og hverdag emne

I. Mål.

Arbeidstida var lang (12 —15 timar), løna lita, kvinner og born laut arbeida i fabrikkane av di mennene oftast ikkje tente nok til at huslyden kunne leva av det.

I. Mål.

Det sterkaste sambandet finn vi i huslyden og i ætta. Det var ætta som skaffa medlemene sine rett, verna dei mot urett.

I. Mål.

Opplæringa skal og gjeva elevane noko kjennskap til dei sosiale tilhøva og den strid desse tilhøva har ført til gjennom tidene.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

Lag spørsmål til en «sosial postkasse» for praktiske problemer om hva en kan få tilskott til.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Hjem og familie : Forlovelse og ekteskap. Foreldre og barn. Arverett. Boligforhold. Hygiene. Hjeminnredning. Arbeidsfordeling i hjemmet. Ulike typer av familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn).

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Gymnaset b«r forsøke å løse sin oppgave i samarbeid med elevenes hjem. Det er rørlig viktig at hjemmet holdes godt informert om skolens innhold, om studieretninger og kompetanse, og om mulighetene for videre opplæring og arbeid- I den utstrekning det er praktisk mulig bør skolen stimulere foreldrene til å ta aktivt del i dens arbeid.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

"Gymnaset skal forberede for yrke og samfunnsliv, legge et grunnlag for videre utdanning og hjelpe elevene i deres personlige utvikling. Gymnaset skal bidra til å utvide kjennskapet til og forståelsen av de kristne grunnverdier, vår nasjonale kulturarv, de demokratiske ideer og vitenskapelig tenkemåte og arbeidsmåte. Gymnaset skal fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse. …

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Forholdene må derfor legges slik til rette at samarbeid mer enn konkurranse kan prege liv og arbeid i skolesamfunnet, og skolens og lærernes autoritet må i sin karakter være saksbestemt og ikke maktbestemt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Utdanning og yrke: Skoleplikt. Vidaregåande skolar. Stipend og studielån. Allmennutdanning. Yrkesutdanning. Etterutdanning. Omskoling. Dei unge og utdanningssamfunnet.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Skolen kan blant annet gi bidrag til det lokale samfunnet ved at dens lokaler og utstyr blir stilt til disposisjon for voksenopplæring, etterutdanning, idrett og kulturtiltak og andre fritidsaktiviteter.

Del 1 › FORORD

Så langt råd er bør ein ordne skoledagen slik at elevane får ein midttime (fri ein time) ein eller fleire dagar i veka.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Variasjonar mellom ulike samfunnstypar: bl.a. formål for produksjonen, teknologi/spesialisering, ressursar og økologisk perspektiv, kjønnsroller

1.-6. KLASSE

Ein viktig føresetnad for dette er at elevane får kunnskap om seg sjølv, heimen, levevis og samfunnstilhøve før og no, og om kulturen og korleis han vert forma.

KVARDAGEN FOR BARN

Heimkunnskapsstoff er teke inn på 1.3. klassesteget, elles må spørsmål om heim og familie sjåast i samanheng med fagplanen i heimkunnskap.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

202 Lengdesnitt: Emne som syner historisk utvikling over lengre tid, til dømes bustaden, reisemåtar, sjukdom, helsevern, familien, å vere barn, kvinnene sin plass.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Delemnet om familien bør ses i sammenheng med lærestoff i heimkunnskap, kristendomskunnskap og livssynskunnskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE

Samfunnet trenger aktive og bevisste medlemmer, som har innsikt i og forståelse for mellommenneskelige forhold i ulike sammenhenger.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE

Det henger også sammen med andre hovedemner i denne planen og emner i andre fag som tar opp samliv mellom mennesker.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Bli kjende med korleis ulike pressgrupper arbeider med lobbyverksemd og folkeaksjonar og drøfte samanhengen mellom eigne interesser og omsynet til dei andre

INNLEIING

Samfunnskunnskap tek for seg politikk og sosialisering og viser korleis samfunnet treng reglar og lover, organisering og styring for å kunne fungere.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Gjere seg kjende med bakgrunnen for og følgjene av utdanningseksplosjonen, oljeutvinninga i Nordsjøen, den store rolla media har fått, den nye innvandringa, endringane i kjønnsrollene og familiestrukturen, synleggjeringa av den samiske kulturen og det veksande samiske medvitet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om hvorfor det oppstår konflikter i skole- og nærmiljøet, lytte til andres mening og samarbeide med andre om å finne konstruktive løsninger