Læreplanatlas

Familie, oppvekst og hverdag emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

II. Minstekrav.

… opp nye førestellingar og omgrep. Barnet er bundi til heimstaden med alle sine interesser. Førestellingslivet og viljelivet hjå barnet er bygt opp i miljøet i heimen. Fantasilivet og kjenslelivet har henta næring der. Leik inne og ute, litegrann arbeid med «å hjelpa til» kan henda, det er det barnet har drivi med. Dyra og vokstrane, arbeidslivet på heimstaden, forteljingar frå …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1947 s. 67 NB

II. Minstekrav.

Førestellingslivet og viljelivet hjå barnet er bygt opp i miljøet i heimen.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1940 s. 67 NB
Alle 68 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Hjem og familie. Hva er et hjem? De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet barn — foreldre/voksne. Det nyfødte barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass i familien. Hvem er jeg? (kjennskap til kroppen og de enkleste kroppsfunksjoner) . Helseregler (kosthold, rikelig søvn og mosjon, riktig påkledning, hygiene, tannpleie) . Skoleveien. Trafikksikkerhet til og fra skolen. …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 224 NB

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom de valgte eksempler skal elevene få forståelse av hvilke krav som stilles til dem i samfunnet, og hva som er deres rettigheter og plikter i samvær med andre mennesker hjemme, på skolen, og ute blant andre.

Samfunnsfags. 202 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Ute blant andre: På besøk. I butikken. I kirken. På kino. Omsyn til naboer.

Samfunnsfags. 205 NB
Alle 70 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

208 Ordensreglar. Skolevegen. Trafikk. Elevfadrar. (Ta seg av dei yngre elevane.) Mål og fag. Kva skal eg lære ? Arbeid og kvile (lekselesing, fritid - disponering av tida) . Fritidssyslar (korps, kor, teatergruppe osv.). Historia til skolen. Ulike arbeidsformer . Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesing, lytting).

Samfunnsfags. 208 NB
«Hjem og familie: Forlovelse og ekteskap. Foreldre og barn. Arverett. Boligforhold. Hygiene. Hjeminnredning. Arbeidsfordeling i hjemmet. Ulike typer av familier (barnrike familier, skilsmisse, adoptivbarn). Samisk»
Samfunnsfags. 186 NB

LÆRESTOFF

Særleg på 1. klassesteget ligg det nær å la barnet i familien vere gjennomgangstema.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1980 s. 170 NB
Alle 174 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.9. Utdanning og skole (T)

Kommentar: Her kan ein ta opp andre sider ved utdanning enn dei som er nemnde i emne 3 (sosialisering).

Samfunnsfag1991 s. 138 NB

Del 3 a › 2. MÅL

… behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert overtatt/supplerer familiens funksjoner. Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt samfunn: — familien og andre primærgrupper, massemedia, kirken og …

Samfunnsfag1986 s. 74 NB

Del 3 a › 2. MÅL

— forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet.

Samfunnsfag1986 s. 74 NB
Alle 155 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

KROPP OG HELSE › 1.-3. klasse

Samlivslære: Hjem, familie, samliv. Kjærlighet. Troskap. Forplantning. Familie- forhold i andre land.

Samfunnsfag1986 s. 204 NB
Alle 61 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 1:

Opplæringen i samfunnskunnskap (3SK-B), sosialkunnskap, skal gi innsikt i forholdet mellom menneske og samfunn i forskjellige livsfaser, og gi kunnskaper om levekår til barn, voksne og gamle.

Samfunnsfag1996 s. 1 NB

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ha kjennskap til framveksten av samfunnsvitenskapene nasjonalt og internasjonalt 1b ha kunnskap om noen sentrale forklaringsmodeller og teorier i samfunnsvitenskapene 1c kunne bruke samfunnsvitenskapelige metoder til å gjennomføre mindre undersøkelser og kunne peke på feilkilder ved slike undersøkelser 1d kunne kritisk vurdere resultater av undersøkelser Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om hvordan sosialiseringsprosessen former individets personlige og sosiale utvikling.

Samfunnsfag1996 s. 4 NB
Alle 20 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

GENERELL DEL › Innledning

I klasserom og verksted må det være ro og ryddighet nok til at de kan fungere som seriøse arbeidsplasser.

Generell dels. 22 NB

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK

Gjennom tegnspråklig samhandling med andre, i arbeid med egne tekster og i møte med andres tekster, vil barn og unge innlemmes i kultur og samfunnsliv.

Andre fags. 191 NB
«Mye av det de lærer, henter de ved å ta etter eldre barn og de voksne; ved det blir de sosiale.»
Generell dels. 16 NB
Alle 127 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Kjerneelementer › Livsmestring og livsfaser

Kjerneelementet livsmestring og livsfaser handler om betydningen av hvordan oppvekst og sosialt miljø kan prege mennesker i ulike faser av livet.

Samfunnsfag2024 s. 3 Udir
Alle 25 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (10)