Familie, oppvekst og hverdag emne

IV. Arbeidsplan før klassene. › 1. klasse.

… og arbeidsøvinger. Eks. på arbeidsoppgåver: Tegne og klippe barn i leik, med flagg i handa, i stua, i klasserommet fargelegge klærne med ulike farger osv. Heimen : Mor, far, søsken. Arbeid i heimen. Huset. Rommene, Sammenlikning med skolen, Arbeidsøvinger: Lage hus av kartong, møbler av tomme esker, kartong m. m. Tegne hus, stuer, møbler, kjøkkentøy. Skoleveien: Mennesker, dyr, befordringsmidler. Enkle …

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… Teikna, klippa born i leik, med flagg i hand, morgonvask. Fargeleggja kleda med ymse fargar. Heimen. Mor, far, sysken, bestemor og bestefar. Huset, roma, husbunad. Arbeid i heimen. Framferd heime og borte. Småarbeid: Laga bunadsting av kartong, hus og hage av kartong eller tome øskjer, teikna hus, stover, soverom, kjøken, bunadsting og kjøkensaker. Jul. Arbeid i heimen føre jul. Juleband, …

Pensum

… «Sekundærgrupper». Klubb, forening, gjeng, parti, organisasjon. Spontane gruppedannelser. Gruppens målsetting og krav. Lederens rolle i gruppen. c. …

I. Mdl.

2. utvikle elevenes evne til samarbeid og sosial tilpasning og således lette deres vekst inn i samfunnslivet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helg og høytid. Kirkeåret. Skikker og tradisjoner i forbindelse med høytidene. 17. mai. Fedrelandssanger. Naturen Planteriket. Kornsortene. Spiringsforsøk. Blomster inne og ute. Fra åker og eng til butikk og torg. …

LÆRESTOFF

Hvis en vil knytte stoffet til en tenkt familie, må en trekke inn flere forskjellige typer av familier, også familier der far eller mor eller begge foreldrene mangler.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Livsgrunnlag: (De store elvene - Middelhavet — handelsveien.) Daglig liv: (Hjem, familie, samfunn, sosiale forhold, barnas stilling.) Kultur — kunst - håndverk.

LÆRESTOFF

Av hensyn til samfunnet og fellesskapet må den enkelte ofte slå av på sine personlige krav til fri utfoldelse.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Klassen min (forhold til kamerater i lek og arbeid).

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien

4. Familien Ekteskaps- og familieformer Familiens funksjoner i vårt samfunn

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

- slektsordningar, familietypar og funksjonar i ulike samfunn Kommentar: Emnet er teke med for å forstå sosialiseringsprosessen (både som generelt sosialt fenomen og konkret i det norske samfunnet), men også for innlæring av ein del sentrale sosiologiske omgrep, jf. det fjerde leddet i måla for faget.

Del 3 a › 2. MÅL

… Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske …

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Med utgangspunkt i skolesamfunnet må de få trening i å avklare meninger og løse konflikter.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Overgangen fra barndom til ungdom, samlivs- spørsmål, kjønnsroller og likestilling er sentrale emner.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Samlivslære: Puberteten – fysisk og psykisk utvikling. Heterofili, homofili. Forelskelse. Seksualilivets funksjon og konsekvens. En første omtale av prevensjon. Fosterutvikling, fødsel. Livssyklusen.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå hvordan familie og samfunn innvirker på enkeltmenneskets livssituasjon og får betydning for identitetsutvikling og tilhørighetsfølelse.

GENERELL DEL › Innledning

Et bredt læringsmiljø: Elevkultur, foreldredeltakelse og lokalsamfunn Skolen som læringsmiljø strekker seg ut over den formelle opplæring og forholdet mellom elev og lærer.

Sosialisering

Hovedområdet sosialisering dreier seg om sosialisering i ulike kulturer, primær- og sekundærgrupper og om massemedienes rolle i sosialiseringen.

GENERELL DEL › Innledning

Barn og unge må både forstå moralske krav og la dem bli ledende for sin vandel.