Demokrati og styring emne

11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En god og levende framstilling av et Stortingsmøte eller et møte i rettssalen kan derimot både vekke elevenes interesse og hjelpe dem til å forstå den sak det gjelder.

III. Rettleiing.

Ei tørr opprekning av kva t. d. Stortinget eller domstolane har å gjera, er ikkje noko for elevar på dette alderssteget. Ei god og levande skildring av eit stortingsmøte eller eit møte i rettssalen kan derimot vekkja interesse og hjelpa dei til å skjøna den saka det gjeld.

III. Samfunnslære.

… for det samfunnet de lever i. En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter hvert kort med det en trenger fra historie og geografi. Så …

III. Samfunnslære. › KER

høre hvorledes det går for seg i Storting, kommunestyre, rettssal osv. Sjølve skolemiljøet skal være slik at det styrker samfunnskjensle hos elevene (elev- lag o. 1).

Pensum.

Boka skal gje eit grunnrit av norsk styreskipnad, styringsverk og samfunnsbygnad, noko om privatretten, ei rettleiing i bruk av statistisk materiale og ei innføring i hovuddrag av sosialøkonomien, og vere høveleg for ei arbeidsskoleundervisning på gymnassteget.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

En hovedsak er å lære elevene til å lese aviser på en fornuftig måte, bl. a. ved at en lar dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plassering osv. i forskjellige aviser.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Skolelov, læreplan, ordensreglar, instruks (elevråd, lærarråd, klasseråd, samarbeidsutval osv.).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… kost. Rett samansett mat. Enkel meny lære med praktiske døme. Ernæringslære . Munnhygiene. Kleda våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Humanitært arbeid. Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske. Vårt forhold til funksjonshemma, …

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er derfor nødvendig med noen historiske streiflys, f. eks. over partidannelser og norsk parlamentarisme.

D. Hydrologi › 1. Politikk

Politiske institusjoner, myndighetsorganer Nasjonalforsamlingen : rekruttering, organisasjon, funksjoner Regjeringen : rekruttering, forholdet til andre politiske organer. Parlamentariske og ikkeparlamentariske systemer

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Da skolen i seg selv er et samfunn i miniatyr, kan undervisningen i noen grad dreie seg om skolens egne aktiviteter, elevrådsarbeid m.m.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Verdens­erklæringen om menneske- rettighetene. Rettigheter og plikter for den enkelte. Samfunnets ansvar. Politiske partier.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Parti og regjeringar.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

/ nærmiljøet: Kva ansvar og rettar barn har i miljøet, deltaking i avgjerder. Kulturaktivitetar, nærradio, avisinnlegg. Praktiske hjelpeoppgåver.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 4.-6. klasse

I nærmiljøet: Barns ansvar og barns rettigheter i miljøet, deltakelse i avgjørelser. Kulturaktiviteter, nærradio, avisinnlegg. Praktiske hjelpeoppgaver.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

De bør få kjennskap til natur, naturgrunnlag, trekk fra historien, næringsliv og levevis, bosetting, kultur, religion og politiske systemer.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 1.-3. klasse

Skolen - en arbeidsplass: Å begynne på skolen. Slik lærer vi, skolearbeid og hjemmearbeid. Klassemiljø, klasseråd.

Kapittel 1:

På den andre siden vil faget skape forståelse for forutsetningene for et reelt demokrati og gi kunnskaper om ulike interesser og verdier som gjør seg gjeldende blant annet når det gjelder miljøpolitikk, sikkerhetspolitikk, utviklingspolitikk, nasjonale og etniske konflikter.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Drøfte haldningar til fråhald, måtehald og misbruk undersøkje kva politiske parti, Sameting, Storting og regjering, Forsvaret, viktige organisasjonar og massemedia arbeider med.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Lære om kampen for allmenn røysterett for menn og kvinner, og framvoksteren og følgjene av arbeidarrørsla og kvinnerørsla.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Øve seg i å sjå og handtere konfliktar bli kjende med kva eit samfunn er og korleis normene i det endrar seg. Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet

Om fagene

Kunnskap om antikken åpner for nye perspektiver på samfunnet og politiske institusjoner og en forståelse av demokratiets opphav som styreform i dag.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Elevene skal forstå at de kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å være aktive medborgere og påvirke samfunn og arbeidsliv nå og i framtiden.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive sentrale hendelser som har ført til det demokratiet vi har i Norge i dag, og sammenligne hvordan enkeltmennesker har mulighet til å påvirke i ulike styresett