Læreplanatlas

Demokrati og styring emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1739Latinskoleforordningen–18051805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1817Udkast til en Lov angaaende de lærde Skoler–18581916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)
«IV. Indskrænkninger i statsmyndigheden og garantier for den individuelle frihed.»
Historie1903 s. 55 NB
«d. Den konstitutionelle kontrol.»
Historie1903 s. 55 NB

Historie. › A. Forfatningen.

4. Forfatningen. Forfatningens grundtræk. Foreningen mellem Norge og Sverige. Statsmyndighederne. BEr

Historie1903 s. 54 NB
Alle 20 sitater
1911Gymnasiet (1911)

Norges samfundsordning. A. Forfatningen.

Histories. 104 NB
Alle 13 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Parlamentet vil bestemme over pengene (budsjettet), vil at kongen skal ta sine ministre fra det parti som har flertall i parlamentet (parlamentarisme).»
Historie
«7. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: »
Historiei planen: Soge1964 s. 93 NB
«Røysterettskravet blir reist.»
Historiei planen: Soge1964 s. 93 NB
Alle 171 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Arbeidsplan.

Når det gjeld samfunnslæra, byd det kommunale livet på ei mengd med konkrete oppgåver.

Samfunnsfags. 71 NB

Framstillingen i samfunnslæren bør være slik at den rolle som samfunnsøkonomien og stats- og kommuneinstitusjonene spiller i moderne samfunnsliv, kommer tydelig fram, og slik at …

Samfunnsfags. 66 NB

Arbeidsplan.

Heile kommunestyringa kan ein ta induktivt med seroppgåver.

Samfunnsfags. 71 NB
Alle 26 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

Samfunnskunnskap (1 t.).

4. Det demokratiske styresettet i forskjellige representative land, på historisk bakgrunn.

SamfunnsfagJUSTERT PLAN FOR 8. SKOLEÅR1963 s. 24 NB

IX. Plan for g. skoleår.

Lag reportasje fra et valgmøte du har vært på.

Samfunnsfag9. skoleår.1966 s. 160 NB

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

2. De politiske partiene og deres programmer 3. Grundigere gjennomgåing av statsmaktene, med særlig vekt på statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet. 4. Det kommunale selvstyret. Aktuelle arbeidsoppgåver …

Samfunnsfag1966 s. 154 NB
Alle 35 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«På den annen side bør en arbeide med å bygge opp et beslutningssystem der alle parter i skolesamfunnet får reell medbestemmelse.»
Generell dels. 10 NB
«- Nasjonalforsamlingen: organisasjon og arbeidsmåte, hvordan lovgivningsfunksjonene, bevilgningsfunksjonene, kontrollfunksjoner og løsning av interessemotsetninger ivaretas»
Samfunnsfagca. s. 96 NB
«Konge og storting - parlamentarisme - partier»
Historiei planen: Samfunnsfagca. s. 103 NB
Alle 29 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

… På same måten kan ein formidle kjennskapen til og forståinga for dei demokratiske ideane ved at elevane sjølv er med på å styre skolen og …

Generell dels. 12 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… En presenterer viktige aktører og kanaler i vårt politiske system: partiene og hva de står for, valg, politiske styringsorgan, organisasjonene, mediene, utenomparlamentarisk systemet Partiene virksomhet.

Samfunnsfag1992 s. 378 NB

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Organisasjoner i arbeids- og næringslivet, tariff-forhandlinger, de offentlige myndigheter Andre organisasjoner og pressgrupper

Samfunnsfag1985 s. 165 NB
Alle 199 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

En må hjelpe elevene til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet bygger på, og drøfte hvordan det kommer og bør komme til uttrykk på …

Samfunnsfag1991 s. 236 NB
Alle 27 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

… arbeide med den politiske utviklinga i Europa etter den andre verdskrigen, diskutere problem og mogleg utvikling som følgjer av dei politiske omveltingane i Mellom- og …

Historiei planen: Samfunnsfag (10. klasse)s. 187 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.

Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)s. 184 NB
Alle 34 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet

Samfunnsfags. 125 NB

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land

Samfunnsfags. 124 NB

Kompetansemål

- forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg

SamfunnsfagEtter 7. årsstegetKompetansemål · Etter 7. årssteget Udir
Alle 93 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Historiefaget bidrar dermed til å gjøre elevene bevisste på hvilke muligheter de har til å være aktive medborgere.

Histories. 4 Udir
Alle 89 sitater
61 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (11)