Læreplanatlas

Demokrati og styring emne

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › A. Forfatningen.

Forfatningens grundtræk. Foreningen mellem Norge og Sverige. Statsmyndighederne. BEr

Historie1903 s. 54 NB

Partierne i rigsdagen og kampene mellem regjering og folketing.

Historie1903 s. 54 NB
Alle 20 sitater
1911Gymnasiet (1911)

II. Statsmyndighetene.

2. Stortinget. Magtens fordeling mellem konge og storting. a) Den utøvende magt. b) Den lovgivende magt.

Histories. 104 NB

II. Statsmyndighetene. › 2. Stortinget.

Magtens fordeling mellem konge og storting. a) Den utøvende magt. b) Den lovgivende magt.

Histories. 104 NB

I. Forfatningens grundtræk.

Histories. 104 NB
Alle 13 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.*»
Historie1962 s. 93 NB
«1. Dei skal byggja ny veg i ei bygd. Fylg den saka. »
Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 94 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden.

Historiei planen: Soge1940 s. 95 NB
Alle 171 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Heile kommunestyringa kan ein ta induktivt med seroppgåver.

Samfunnsfag1959 s. 79 NB

Samfunnslæren skal gi kjennskap til Norges statsforfatning og stats- og kommuneforvaltning og til de viktigste elementer av samfunnsøkonomien.

Samfunnsfags. 66 NB

Arbeidsplan.

Ein kan gje oppgåver om Noregs Storting, t. d. finne korleis ei norsk lov blir til, og ta for seg statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet, som gjev …

Samfunnsfags. 72 NB
Alle 26 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Statleg forvaltning, fylkeskommunale og kommunale organ

Samfunnsfag1991 s. 142 NB

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.2. Kanalar for politisk innverknad (K)

Kommentar: Emnet skal gi ein presentasjon av «kanalmodellen» og problemstillingar som må takast opp til nærmare behandling i arbeidet med kvar av kanalane.

Samfunnsfag1991 s. 140 NB

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

101 Velgeratferd Partienes funksjoner, partisystemer

Samfunnsfags. 101 NB
Alle 199 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: Det lokale demokratiet. Lags- og foreiningsliv. Organisasjonar. Oversyn over det nasjonale styringsverket og det politiske systemet vårt. Forsvaret. Tryggingspolitikk.

Historie og Samfunnsfag4.-6. klasse1986 s. 203 NB

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

Skolen - ein arbeidsplass: Skoledemokrati, klasseråds- og elevrådsarbeid, andre rådsorgan i skolesamfunnet. Ansvar for eit godt miljø, praktiske oppgåver på skolen.

Historie1986 s. 199 NB
Alle 58 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE

Aktiv samfunnsdeltakelse forutsetter allsidige kunnskaper om samfunnsforhold og samfunnsprosesser, og ferdigheter i å ta del i beslutningsprosesser.

Samfunnsfag1991 s. 228 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Spørsmålet om den enkeltes ansvar og forpliktelser, rettigheter og muligheter til innflytelse – også i skolesamfunnet – må stå sentralt.

Samfunnsfag1991 s. 236 NB
Alle 27 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 3a kunne gjøre rede for den historiske utviklingen av de politiske partiene i Norge, utviklingen av partisystemet og kunne angi grunntrekkene i partienes prinsippprogrammer 3b …

Samfunnsfag1996 s. 7 NB
Alle 36 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Individ og samfunn

… turen erfare kva det vil seie å ha eit ord med i laget når avgjerder skal fattast i skulekvardagen, og at reglar kan endrast arbeide …

Samfunnsfags. 180 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

… i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har …

Samfunnsfags. 182 NB
Alle 34 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar identifisere grunnleggjande skilnader mellom …

Samfunnsfags. 125 NB

… samfunn forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg samtale …

Samfunnsfags. 123 NB

Kompetansemål

- utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske avgjersler i skulesamfunnet

SamfunnsfagKompetansemål Udir
Alle 93 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Læreplan i antikkens kultur › Om fagene

Antikkens kultur skal bidra til demokratisk medborgerskap ved å gi et historisk perspektiv på utviklingen av ulike former for styresett og demokratisk deltakelse, og antikkens …

Histories. 2 Udir

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Elevene skal kunne se at demokratiet ikke har vært og ikke er en selvfølge, men en følge av valg mennesker har tatt, tar og vil …

Histories. 4 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvem som har makt, og hva et demokrati er, og utvikle forslag til hvordan man kan være med på å påvirke beslutninger

SamfunnsfagKompetansemål etter 4. trinns. 8 Udir
Alle 89 sitater
61 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (11)