Samliv, familie og samfunn emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1834 | Plan for almueskolerne på landet (1834) | Ei blot i Læretimerne, men ogsaa i Fritiden bør Læreren holde Øie med Børnene, at de opføre sig mod hinanden skikkeligen, og ei gjøre hinanden Fortred eller Skade. | Hele planen | s. 682 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | I. Mål. … Den tida kallar ein steinalderen. Han er fleire tusen år lang. Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.). Hunden var lenge einaste husdyret. Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskap av stein. Steinaldersgravfunn. 2. … | Historiei planen: Soge | 1940 s. 80 NB |
IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse. Heimen: Mor, far, søsken. Arbeid i heimen. Huset, Roramene. Sammenlikning med skolen. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klasse) | 1957 s. 69 NB | ||
«Borna skal få vit på skyldskapshøvet og samanhøyringa innan den næraste ætta, og på livet i heimen både helg og sykn.» | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1940 s. 66 NB | ||
| Alle 43 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: ellers plan for heimkunnskap.) 6. Heim og familie. Hvorfor holder vi sammen i familier? Familien et samfunn i det små. — Våre nærmeste forfedre. Barnas stilling i familielivet før og nå. | SamfunnsfagIV. Plan for 4. skoleår. | 1966 s. 147 NB |
IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: › 8. Kamerater og kameratskap. 8. Kamerater og kameratskap. 9. I sammenheng med historiestoffet om steinalder- og bronsealdermennesker tar en med litt om mennesker som i vår tid lever sammen i primitive samfunn (eskimoer, pygméer, australnegrer o. fl.) med s’kte på å lære elevene å respektere den innsats som disse folkeslag har gjort ved å holde ut i ugunstige livsforhold. 10. Omtale av filmer og … | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | 1966 s. 147 NB | ||
IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: 167 Emner i samfunnskunnskap: io. Om seder og skikker i eldre tid (kort skissering av noen krav til god atferd i eldre tidsepoker: Hellas, Roma, sagatida, mellomalderen (ridderidealet). Krav til høflighet og korrekt atferd i våre dager (på skolen, blant kamerater utenfor skolen, i klubber og forsamlinger). | Samfunnsfag | s. 167 NB | ||
| Alle 19 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | LÆRESTOFF Samtidig som elevene øves opp til felles ansvar, må de lære å sette pris på de goder som et velordnet samfunn yter til gjengjeld. | Samfunnsfag | s. 202 NB |
LÆRESTOFF Av hensyn til samfunnet og fellesskapet må den enkelte ofte slå av på sine personlige krav til fri utfoldelse. | Samfunnsfag | s. 202 NB | ||
| Alle 69 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | LÆRESTOFF Alminnelige regler for takt og tone, for orden og oppførsel, både hjemme og ute blant andre, er forhold som elevene er kjent med lenge før de begynner på skolen. | Samfunnsfag | s. 180 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn … Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Samfunnet: Hjemstedet. Huset vi bor i : Husbygging. Rommene i huset og deres funksjon. Ulike slags bygg (rekkehus, høyblokk, enebolig, skole, kirke, fabrikk, hytte, telt, gard) … | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 205 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn Hjem og familie. Hva er et hjem? Forskjellige familietyper. De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet barn — foreldre/voksne. | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 204 NB | ||
| Alle 163 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer Familie og samliv som kulturbestemte fenomen. Familie og samliv i vårt samfunn. Familiens oppgaver og problem. | Samfunnsfag | 1992 s. 377 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K) Undervisninga i emne 3 må derfor også gi rom for andre sider ved familien enn sosialiseringsfunksjonen. | Samfunnsfag | 1991 s. 135 NB | ||
EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen - Rase 4 F amilien Kjernefamilie, storfamilie Ekteskapsformer, slektskap og familie i andre kulturer Familiens funksjoner i vårt samfunn Rolle forde lingen i familien | Samfunnsfag | 1975 s. 88 NB | ||
| Alle 96 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | «For å gje dei unge perspektiv på sin eigen livssituasjon bør ein syne korleis det var å vere ung i tidlegare tider, og korleis ungdom» | Samfunnsfag | 1986 s. 213 NB |
KROPP OG HELSE I undervisninga i samlivslære må ein trekkje inn både etiske, psykologiske og sosiale aspekt. | Historie | 1986 s. 204 NB | ||
«Spørsmål som er knytte til ungdomstida og livssituasjonen for dei unge, høyrer inn under dette hovudemnet.» | Samfunnsfag | 1986 s. 213 NB | ||
| Alle 61 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE I undervisningen i samlivslære må en trekke inn både etiske, psykologiske og sosiale aspekter. | Samfunnsfag | 1991 s. 222 NB |
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN En må forsøke å skape innsikt i hvordan den enkeltes livssituasjon påvirkes av andre, og hvordan sosiale roller som knytter seg til det å være ung, er en del av vår kultur. | Samfunnsfag | 1991 s. 232 NB | ||
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG Elevene skal lære å se seg selv som medansvarlige i hjemmet, på skolen og i kameratflokken og lære respekt for mennesker med ulik bakgrunn. | Samfunnsfag | 1991 s. 217 NB | ||
| Alle 28 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte Arbeide med og utforske forhold som er viktige for samspel mellom menneske i ulike roller: foreldre og barn, gutar og jenter, kvinner og menn, lærarar og elevar og mellom venner. | Samfunnsfag | s. 182 NB |
INNLEIING Samfunnskunnskap arbeider med mellommenneskelege samspel og konfliktar og drøftar rettar og plikter, påverknader og utfordringar som den einskilde møter som deltakar i ulike samfunn. | Samfunnsfag | s. 177 NB | ||
| Alle 17 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Livsfasene Hovedområdet livsfasene handler om sosialisering og oppvekstmiljø i barne- og ungdomsårene, samlivsspørsmål og utfordringer i alderdommen. | Samfunnsfag | Kompetansemål Udir |
LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. | Samfunnsfag | s. 118 NB | ||
Kompetansemål - samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknyting til kjærleik, samliv og familie | Samfunnsfag | 2010 Kompetansemål Udir | ||
| Alle 45 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • reflektere over variasjoner i identiteter, seksuell orientering og kjønnsuttrykk og egne og andres grenser knyttet til følelser, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte hva man kan gjøre om grenser blir brutt | Samfunnsfag | 2026 s. 9 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekteres | Samfunnsfag | s. 6 Udir | ||
| Alle 20 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 6 sitater
- M87 – samiske planer 25 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 11 sitater
- LK06 – samiske planer 16 sitater
- LK20 – samiske planer 12 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 5 av 6 omtaler.
- «Hvad Nordenandenes private Liv, Skikke og Scrder angaaer, saa overholdt i det ringeste Almuen uden vcrsentlige Forandringer Fodrenes nedarvede Scedvcmer.» 1834 s. 278
- «Qvinderne bleve behandlede med Agtelse.» 1834 s. 279
- «Nordboens gamle Gjestfrihed og Lyst til svirende Gilder vedblev, som og denne Tilbøieligheds Følger: Drukkenskab, Slagfmaal og Drab.» 1856 s. 107
- «Kvindernes Kaar led i dette Tidsrum ingen væsentlig Forandring» 1856 s. 108
- «Flerkoneri og Egteskabsbrud var ei sjeldent. Til egte eller uegte Fødsel blev der kun taget lidet Hensyn.» 1856 s. 108
- Norges historie indtil Harald Haarfager : tilligemed en udførlig Fremstilling af Nordmændenes gamle Kulturforhold 1857 3 omtaler
Vis omtaler
Vis omtaler
- «For at hindre de mange Uordener, svm ved de almindelige Omgangsdrikkelag fandt Sted» s. 20
Vis omtaler
- «Vore Forfædre boede i den ældste Tid paa adspredte Gaarde, ikke i Byer eller Landsbyer; paa sin Gaard levede Bonden og hans Slægt et inderligt» s. 5
- Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie : for Skolen og Hjemmet. 1 : De østerlandske Folk og Hellenerne 1880 1 omtale
Vis omtaler
- «I Athen var Opdragelsen væsentlig overdraget Forældrene, ikke som i Sparta Staten.» s. 216
Vis omtaler
- «derved havde faaet samme ret som de indfødte» s. 69
Vis omtaler
- «En bonde havde sædvanlig en eller flere fræle, som var ufrie mænd og for det meste krigsfanger» s. 2
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
Vis omtaler
- «Ætten og familien. Ungdomsopdragelse.» s. 52
Vis omtaler
- «romanen ,, Amtmandens døtre* refsede hun meget i vore samfundsforhold.» s. 335