Læreplanatlas

Samliv, familie og samfunn emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Arbeid i heimen føre jul.»
Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1954 s. 71 NB

111. Rettleiing.

Di meir liv det er i heimen, og di rikare natur- og kulturlivet er der, di frodigare vokster og rikare framgang har barnet hatt, så framt det har fått veksa fritt.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1964 s. 65 NB
Alle 43 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

226 Hjem og familie. Fritid (hobbyer, klubbarbeid, foreninger). Passe små barn. Besøk hos gamle, syke og ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helseregler. Riktig kost. Tannvern. Hva er klærne våre laget av? (ull, bomull, nylon osv.). Riktige klær i all slags vær. Helg og høytid. Jul andre steder i landet og i andre land. Julespill, juleleker (lage juleselskap). …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 226 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 224 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale.

Samfunnsfags. 205 NB
Alle 69 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familierett": Forlovelse, ekteskap, skils/nisse, arv og skifte Havneloven, myndighetsalder, rettigheter og plikter i familielivet

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfags. 95 (utledet) NB
Alle 8 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

172 Tannhelse. Vaske hender. Pusse tenner riktig. Klær og behandling av dem. Klær og klima. (Samedrakten.) Hjem og familie: Boligen. Dens forskjellige rom. Mor, far, søsken, nærmeste slektninger. Forskjellige familietyper. Arbeidsfordeling i hjemmet. Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker) . Julesanger. (Jfr. …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klassetrinn)s. 172 NB

LÆRESTOFF

Hvis en vil knytte stoffet til en tenkt familie, må en trekke inn flere forskjellige typer av familier, også familier der far eller mor eller begge foreldrene mangler.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 170 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke.

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 211 NB
Alle 163 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen - Normer og sanksjoner - Rolle, rolleatferd Rollekonflikt og krysspress Kjønnsroller Sosiale systemer 2 Det sosiale system som et sett av roller Gruppemønstre: primær-, sekundær- og referansegrupper Funksjon og struktur

Samfunnsfag1975 s. 88 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.8. Familien (T)

Ulike sider ved familien Kommentar: I kjernestoffet er familien særleg behandla i emne 3 (sosialisering).

Samfunnsfag1992 s. 138 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ellers er det naturlig å utvide perspektivet og peke på forhold mellom egeninteresse, gruppesolidaritet og internasjonalt fellesskap.

Samfunnsfag1992 s. 377 NB
Alle 96 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

ULIKE TEKSTER › Mål

– å stimulere elevene til å vise omsorg for medmennesker og gi dem grunnlag for å ta ansvar i samfunnet

Samfunnsfag1986 s. 195 NB

BARNS HVERDAG

Elevene skal lære å se seg selv som medansvarlige i gruppen, på skolen og i nærmiljøet og ta imot respekt for mennesker med ulik bakgrunn.

Samfunnsfag1986 s. 199 NB

ULIKE TEKSTER

Samfunnet trenger aktive og bevisste medlemmer som har innsikt i og forståelse for mellommenneskelige forhold i ulike sammenhenger.

Historie1986 s. 194 NB
Alle 61 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… oppvekstmiljøet som kan påvirke tilfredsstillelsen av grunnleggende menneskelige behov 1b ha kunnskaper om ulike former for barnemishandling og kunne drøfte tiltak for å hindre overgrep mot barn 1c kunne gjøre rede for viktige endringer i barns oppvekstvilkår fra bondesamfunnet fram til vår tid 1d kunne gjøre rede for offentlige myndigheters planer og ansvar for å sikre gode oppvekstvilkår i Norge

Samfunnsfag1996 s. 9 NB
Alle 20 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske avgjersler i skulesamfunnet

Samfunnsfags. 121 NB
Alle 45 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om vennskap, tilhørighet og hva som påvirker relasjoner

Samfunnsfags. 6 Udir
Alle 20 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler

    Viser 5 av 6 omtaler.

    • «Hvad Nordenandenes private Liv, Skikke og Scrder angaaer, saa overholdt i det ringeste Almuen uden vcrsentlige Forandringer Fodrenes nedarvede Scedvcmer.» 1834 s. 278
    • «Qvinderne bleve behandlede med Agtelse.» 1834 s. 279
    • «Nordboens gamle Gjestfrihed og Lyst til svirende Gilder vedblev, som og denne Tilbøieligheds Følger: Drukkenskab, Slagfmaal og Drab.» 1856 s. 107
    • «Kvindernes Kaar led i dette Tidsrum ingen væsentlig Forandring» 1856 s. 108
    • «Flerkoneri og Egteskabsbrud var ei sjeldent. Til egte eller uegte Fødsel blev der kun taget lidet Hensyn.» 1856 s. 108
  2. Vis omtaler
    • «127. Med Hensyn til det egentlige Familjeliv maa vi mærke os» s. 230
    • «Hun deltog i Mændenes Gilder, neddyssede mangt et voldsomt Optrin, indfandt sig ofte ved Tingene og Folkeforsamlingerne, deltog endog stundom som Skjoldmø i Striden, forestod» s. 230
    • «Pigens Værge (Far eller Bror)» s. 231
  3. Vis omtaler
    • «For at hindre de mange Uordener, svm ved de almindelige Omgangsdrikkelag fandt Sted» s. 20
  4. Vis omtaler
    • «Vore Forfædre boede i den ældste Tid paa adspredte Gaarde, ikke i Byer eller Landsbyer; paa sin Gaard levede Bonden og hans Slægt et inderligt» s. 5
  5. Vis omtaler
    • «I Athen var Opdragelsen væsentlig overdraget Forældrene, ikke som i Sparta Staten.» s. 216
  6. Vis omtaler
    • «derved havde faaet samme ret som de indfødte» s. 69
  7. Vis omtaler
    • «En bonde havde sædvanlig en eller flere fræle, som var ufrie mænd og for det meste krigsfanger» s. 2
  8. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Kvar fri mann, odelsbonde og leiglending, raadde fritt i sitt eiget hus. Naar eit barn var født, kunne han segja fraa, um dei skulde føda» s. 13
    • «Haakon hadde ingi søner, men tvo døttrar.» s. 127
    • «Ingebjørg vart trulovad med hertug Eirik, men seinare vart det ufred millom Eirik og Haakon.» s. 127
  9. Vis omtaler
    • «Ætten og familien. Ungdomsopdragelse.» s. 52
  10. Vis omtaler
    • «romanen ,, Amtmandens døtre* refsede hun meget i vore samfundsforhold.» s. 335
  11. Vis omtaler
    • «Giftermaal var mest som en handel. De saa helst efter rigdom og høi æt.» s. 7
    • «Giftermaal var mest som en handel.» s. 7
    • «Husfruen styrte huset og var høit agtet- Husbonden hadde stor magt.» s. 7
  12. Vis omtaler
    • «Giftarmaal var mest som ein handel; men husfrua stod i agt og æra. Ho raadde for husstellet, og aatte det ho hadde fenge med seg» s. 6
    • «Giftarmaal var mest som ein handel; men husfrua stod i agt og æra.» s. 6
  13. Vis omtaler
    • «Husbonden hadde stor myndighet over sine folk; men husfruen hadde mest å si i husstellet, og kvinnene blev behandlet med aktelse.» s. 9
    • «Slektskapet var det bånd som bandt de gamle nordboer sterkest sammen.» s. 10

Beslektet

Hendelser og emner