Diskusjon og samtale som arbeidsform emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1877 | Undervisningsplan for Kristiania stift (1877) | SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER Først gjør Læreren ved Samtale med Børnene disse opmærksomme paa Hjembygdens Naturforhold og lærer dem at forstaa og anvende de sædvanlige geografiske Benævnelser. | Samfunnsfag | s. 6 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. … er tilegnet, maa stadig kontrolleres ved eksamination og samtale, hvorunder samtidig stoffet nærmere behandles og uddybes. | Historie | 1903 s. 42 NB |
| Alle 3 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. tegning, klipping og riving,» | Norsk | |
«6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling,» | Norsk | s. 46 NB | ||
| Alle 12 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | I. Mål. › Generelle merknader. Likedan bør elevforedrag, gruppe- og klassediskusjoner bli tildelt mer tid. | Samfunnsfag | s. 164 NB |
I. Mål. › Generelle merknader. — Elevene bør ellers få øving i å holde små foredrag (3 —4 min.) uten manuskript, delta i gruppediskusjoner, klassediskusjoner gi referater. | Samfunnsfag | s. 163 NB | ||
I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. Finn ut hva for yrker og næringsveger er sterkest representert i heimekommunen din, og drøft om der er grunnlag for nye tiltak eller utdanningsinstitusjoner. | Samfunnsfag | s. 177 NB | ||
| Alle 69 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket Elevene må gradvis få øving i å uttrykke seg logisk og sammenhengende gjennom referater, elevforedrag, dialoger, intervjuer, diskusjoner 0.1. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 99 NB |
ARBEIDSMÅTER › lesning. Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 103 NB | ||
| Alle 39 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER Det er også vesentlig at elevene får gjere disse erfaringer i en sosial sammenheng som muliggjør et samarbeid og en dialog, der observasjoner kan korrigeres, der tanker og begrep kan formuleres, der sannhetskravet kan skjerpes og der forståelse for personlig redelighet kan vokse fram. | Generell del | s. 6 NB |
«Behandlingen av de geografiske emnene bør ikke være rent deskriptiv, men i den grad det er mulig, gi en dypere forståelse og utvikle evnene til» | Samfunnsfag | s. 92 (utledet) NB | ||
| Alle 24 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer Fellesarbeidet omfatter aktiviteter som samtale, felles analyse av tekster, gjennomgåing av skriftlige arbeider eller rapporter og kommentar til muntlig framføring. | Norsk | 1978 s. 179 NB |
B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer Elevane kan førebu slike intervju i grupper og leggje fram og diskutere resultata seinare. | Norsk | 1992 s. 301 NB | ||
FORDELING AV HISTORIETIMENE › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet › 3.3.1. Kommentarer til arbeidsstoffet i geografi 104 Kommentar er til de enkelte emner Behandlingen av de geografiske emnene bør ikke være rent deskriptiv, men i den grad det er mulig, gi en dypere forstaelse og utvikle evnene til å folge resonnement og drøfte problemer. | Samfunnsfag | s. 104 NB | ||
| Alle 148 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse Fortelje og samtale om eigne medieopplevingar eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og teikning. | Norsk | 1986 s. 128 NB |
LITTERATUR › 1.-3. klasse Aktivitetar: Lytte, lese, framføre, dramatisere. Spekulere, fabulere, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Le, gråte, grøsse, drøyme, kose seg, ergre seg. Skape grunnstemning, utgangspunkt for og ramme om skrivesituasjonar, lage «tenningspunkt» til eller innslag i større prosjekt. Ape etter, skrive om, skrive sjølv(stendig). Leve seg inn i mykje og gjennom mykje - miljø, historiske tilhøve, lagnader, hendingar. Skaffe seg allslags kunnskap. … | Norsk | 1986 s. 118 NB | ||
DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING Læraren må hjelpe elevane til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet byggjer på, og drøfte korleis det kjem og bør kome til uttrykk på ulike samfunnsområde. | Historie | 1986 s. 216 NB | ||
| Alle 36 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering: De må få muligheter til å snakke om egne medieopplevelser med en voksen og få hjelp til å etterprøve de bilder av virkeligheten som har flimret forbi. | Norsk | 1991 s. 147 NB |
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK › 1.-3. klasse Verktøy og apparater: Bruke enkelt håndverktøy eller andre enkle innretninger, diskutere virkemåte. | Historie | 1991 s. 225 NB | ||
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING En må hjelpe elevene til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet bygger på, og drøfte hvordan det kommer og bør komme til uttrykk på ulike samfunnsområder. | Samfunnsfag | 1991 s. 236 NB | ||
| Alle 14 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Individ og samfunn … for korleis dei skal te seg på turen erfare kva det vil seie å ha eit ord med i laget når avgjerder skal fattast i skulekvardagen, og at reglar kan endrast arbeide med barna sine rettar, korleis dei blir utvida med alderen, høyre om at alle menneske har visse felles rettar, arbeide med konfliktar og drøfte korleis dei kan løysast | Samfunnsfag | s. 180 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Menneske og samfunn før oss I opplæringa skal elevane arbeide med til dømes biletbøker, familiebilete, filmar og samtale med eldre menneske for å bli kjende med korleis folk levde for ein til to menneskealdrar sidan | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag (1. klasse) | s. 178 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring Bli kjende med korleis ulike pressgrupper arbeider med lobbyverksemd og folkeaksjonar og drøfte samanhengen mellom eigne interesser og omsynet til dei andre | Samfunnsfag | s. 186 NB | ||
| Alle 47 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om fagene Faget bidrar til å stimulere elevenes etiske bevissthet, skaper engasjement og fremmer kritisk tenkning og refleksjon gjennom drøfting av problemstillinger og tanker som antikkens filosofer har reist. | Historie | 2021 s. 2 Udir |
| Alle 78 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 20 sitater
- M87 – samiske planer 9 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- L97 – språklige minoriteter 5 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 28 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 20 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 7 sitater
- LK06 – samiske planer 27 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 12 sitater
- LK20 – samiske planer 40 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- LK20 – voksne 6 sitater
- R76 – samiske planer 2 sitater
I lærebøkene
- Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie : for Skolen og Hjemmet. 1 : De østerlandske Folk og Hellenerne 1880 1 omtale
Vis omtaler
- «han indlod sig altid i Samtale med sine Tilhørere om de Ting, som de bedst forstod sig paa, om deres daglige Livsgjerning.» s. 357
Vis omtaler
- «det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortelja. Dei fær greia paa det likevel, naar» s. 2
Vis omtaler
- «men det som ikkje endefram er sogor, men t. d. vedkjem hus og skikkar, tarv dei ikkje plent fortelja. Dei fær greia paa det likevel,» s. 2