Diskusjon og samtale som arbeidsform emne

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Personlære.

Læreren bør sørge for at elevene får kjennskap til og får diskutere kravene til god oppførsel hjemme og ute, blant eldre, overordnede og jevngamle av begge kjønn.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgåver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgåver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Personlære.

Læreren bør sørge for at elevene blir orientert om og får diskutere slike spørsmål som: lommepenger, plikter i hjemmet, forholdet til yngre og eldre søsken, til klikken, til det annet kjønn og til eldre og overordnede, bruk av tobakk, kosmetikk og alkohol, uærlighet, fusk, sladder og mot.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i samtaleform, får elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisk virksomhet og andre samvirkeformer.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Arbeidsmåtene i faget må alltid kunne være gjenstand for drøfting mellom elever og lærere, og en må alltid være villig til å endre arbeidsopplegget.

ARBEIDSMÅTER

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorientert lærestoff og drøftinger i klassen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… i muntlig framstilling. Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget. Telefonering, beskjeder. Referater, intervjuer, rundebordskonferanser. Dramatisk virksomhet. Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet …

ARBEIDSMÅTAR

Samtale, forteljing og dramatisering i heimstadlære kan ikkje skiljast frå undervisninga i norsk.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i munnleg framstelling. Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga. Telefonering, meldingar. Referat, intervju, rundebordskonferansar. Dramatisk verksemd. Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale. Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie …

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne.

ARBEIDSMÅTER

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorientert lærestoff og drøftinger i klassen.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep over inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setje opp problemstillingar, planleggje og gjennomføre prosjekt. Samtale om resultata og vurdere arbeidsmåten.

SPRÅKLÆRE

Her øves en etter hva senderen ønsker å oppnå med det som blir sagt, skrevet eller vist fram, og drøfter hvilken virkning budskapet får på mottakeren.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevane må få hjelp til å velje kva dei vil sjå, høyre og lese, og få høve til å snakke med vaksne om det dei har sett, høyrt og lese.

Kapittel 1:

Faget skal gi grunnleggende kunnskaper og samtidig være åpent for diskusjon og vurdering av den løpende samfunnsdebatten.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Videre skal læreren legge til rette for at elevene utvikler kompetanse gjennom praktisk arbeid, samtaler og meningsutvekslinger.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Utviklingen av muntlige ferdigheter i norsk går fra tidlig samhandling i lek og faglige aktiviteter til å bruke det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i ulike norskfaglige samtaler og presentasjoner.