Skriftlige målformer emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Begge de skriftlige opgaver kan besvares saavel paa landsmaal som paa det almindelige bogmaal.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Men det forudsættes, at i regelen ingen indlader sig paa disse øvelser, medmindre et bygdemaal er hans barndomssprog.

Ved artium gives to skriftlige opgaver. Disse kan besvares saavel paa landsmaalet som paa almindelig bokmaal.

III. Det mundtlige foredrag.

Til grammatik og skriftlige øvelser paa landsmaal anvendes regelmæssig 1 time ukentlig.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… æ — vanskelegare tilfelle. (Æ-ljodbrigde av å, æ-ljod framfor to medljodar — erle, ferd.) Lang og stutt å-ljod. Stutt o-ljod skriv ein med u. -nd, -rd, -Id. N: Hj — B: Hv, hj. Stum g. N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, …

I. Mål.

4. N: e—æ, o—å, u —o; B: hv —v, e—æ, o—å, u—o.

I. Mål.

6. B: hver —vær, hvert—vært, får—for, viste—visste, hvis —viss —vis.

… og sang. Eksamenskrav Ved den muntlige avgangsprøven i klasse III i realskolen blir lagt opp: 1. Et litteraturutvalg på 150 sider vanlig oktav av et godkjent leseverk. En tredjedel skal være på sidemålet. I litteraturutvalget må alle viktige litteraturperioder være representert: norrøn litteratur, folkediktning, felleslitteraturen (ca. 50 s.), tiden etter 1830: Wergelandstiden, nasjonalromantikken, diktningen i vår egen tid. 2. Ved …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Men samstundes ligg dei så nær kvarandre og har så mange tilnærmings- og samformer i begge skriftmål, at overgangane på mange punkt blir heilt flytande.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Han kan òg, om han vil, velja eit anna munnleg pensum enn fleirtalet i klassen, såleis at hans hovudmål blir rikelegare representert; men han har ikkje krav på å få serpensumet gjennomgått.

IV. Arbeidsplan.

Elever som har store vansker med å lese, kan slippe en del av sidemåls-stoffet og i stedet lese noen ekstra stykker på hovedmålet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En dobbelt-time hver 14. dag bør nyttes til skriftlige øvinger i sidemålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Sidemålsopplæringen skal øke elevenes kjennskap til de tale- og skriftnormer som brukes av andre landsmenn.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein bør arbeide med å finne likskap og ulikskap mellom bokmål og nynorsk når det gjeld ordval og ortografi.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Dialekten på hjemstedet kan ofte danne et godt utgangspunkt.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Begge målformene må vere representerte i det litteraturutvalet ein les.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Sidemålet

I arbeidet med sidemålet bør det vere stort rom for språklege øvingsoppgaver, der ein legg vekt på naturleg og klår bruk av språket i ulike samanhengar.

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

øving i å bruke språket både som hovudmål og sidemål øving i å analysere argument øving i presisering og tolking

Mål

- hjelpe elevane til å meistre reglar og normer for rett språkbruk hjelpe elevane til å meistre praktiske og sakprega språkfunksjonar i arbeids-, samfunns- og kulturliv gje elevane gode kunnskapar i hovudmålet, kjennskap til sidemålet og dialektar, og utvikle tolerante haldningar til språk og språkbruk

SIDEMÅLET

Utvikle kjennskap til hva som er likt og ulikt i de to målformene.

SIDEMÅLET

Gjennom undervisningen i sidemålet skal elevene få kunnskap om den andre av de to likestilte målformene i norsk.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Gjennom hele grunnskolen skal kunnskapen om sidemålet utvides ved at elevene leser og hører skjønnlitteratur og andre engasjerende tekster.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Gjennom små, enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- arbeide med å bli medvitne om si eiga munnlege språkutvikling, skaffe seg opplysning om si eiga munnlege språkutvikling og sjå ho i samanheng med kunnskap om språkutvikling hjå barn -byrje å bruke sidemål som arbeidsspråk, arbeide med teiknsetjing og arbeide grun- SIDE 126 NORSK

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk