Skriftlige målformer

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Kandidater som kommer opp til muntlig prøve, må regne med at en del av stoffet som ligger til grunn for prøve, vil være på sidemålet.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Det kan haldast skriftleg eksamen i faget. Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Eksamensoppgåvene vil vere henta frå kjernestoffet og til vanleg vere fleirdelte. Ei av deloppgavene skal skrivast på sidemålet. I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel. Skriftlege eksamensoppgåver kan vere:

2. MÅL

… I dette arbeidet kan det vere naudsynt med ein del skriftlege formaløvingar. Argumentanalyse og forholdet mellom utsegner og sakstilhøve må få stor plass i desse øvingane. Dette gjeld for læringa i begge målformer. Den skriftlege opplæringa må ta sikte på å øve opp elevane sine analytiske evner. Hovudmengda av øvingane bør difor leggje vekt på resonnerande framstillingar av ymse slag. …

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målformen

Videre er begge målformene lovfestet og i daglig bruk omkring i landet.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Til sakprosaen må ein her også rekne ulike former for fagleg eller fagretta stoff Om lag ein tredel av lesestoffet skal vere på sidemålet.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

I samsvar med norsk lov er bokmål og nynorsk likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

Men i tillegg til dette har kjennskap til den andre norske målforma også eit vidare sikte.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Begge målformene må vere representerte i det litteraturutvalet ein les.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Sidemålet

I arbeidet med sidemålet bør det vere stort rom for språklege øvingsoppgaver, der ein legg vekt på naturleg og klår bruk av språket i ulike samanhengar.

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

øving i å bruke språket både som hovudmål og sidemål øving i å analysere argument øving i presisering og tolking

B. TILVALSSTOFF

Då studieretninga for handels- og kontorfag og gir utdanning som er retta mot arbeidsoppgåver i offentlege etatar, har elevane rett til å få undervisning i begge måla.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal berre ha skriftleg opplæring i ei av dei norske målformene, men kring ein fjerdepart av arbeidsstoffet må vere i den andre målforma.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

1. Sidemålskunnskap Grundig innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit ledd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målformen

Elevene skal ikke ha skriftlig opplæring i den andre norske målformen, men ca. en fjerdedel av tekstene bør være i denne.

2. MÅL

Mange stader i landet vil det vere stort samsvar mellom elevane sitt dialektgrunnlag og sidemålet.

C. Arbeidsteknikk .

Det legges nå større vekt på grundighet, og emnene tas opp i bredere sammenhenger.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målformen

Elevene vil kunne måtte bruke denne målformen i arbeidssituasjoner senere.

B. TILVALSSTOFF

3.3.2 Sidemålet I arbeidet med sidemålet bør det vere stort rom for språklege øvingsoppgåver, der ein legg vekt på naturleg og klår bruk av språket i ulike samanhengar.

EVALUERING

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver. Prestasjoner i hovedmålet skal tillegges 2/3 vekt og i sidemålet 1/3 vekt i den samlede karakteren.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ei fullgod norskopplæring må gi elevane kunnskapar om begge målformene og byggje opp ei positiv holdning til denne delen av morsmålsopplæringa.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Om lag ein firedel av lesestoffet skal vere i den andre norske målforma, sjølv om elevane ikkje skal ha skriftleg opplæring i denne.

C. Litteratur › 1) Kulturlivet

Ein del av lesestoffet bør vere på sidemålet.

B. TILVALGSSTOFF

De fleste nordmenn bruker dialekt i dagligtale, og i den utstrekning det kan vises til sammenfall mellom den dialekten elevene bruker og sidemålet, bør sidemålsundervisningen kunne dra nytte av dette forholdet.

5. VURDERING

Prøver i sidemålet skal vere enklare enn prøver i hovudmålet.

1. GENERELL INFORMASJON

Selv om elevene får skriftlig opplæring i bare én norsk målform, er det en forutsetning at de skal lese tekster på så vel bokmål som nynorsk.

Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lèt detaljar gå inn som eit leidd i heilskapen.

B. TILVALSSTOFF

I opplæringa bør ein vere varsam med, og helst unngå, oppramsing og pugg.

C. Skriftleg opplæring › 3.2.1.1. Litteraturlesing

Om lag 1/4 av poesien, det novellistiske stoffet og sakprosaen skal vere pa sidemålet. 1 '

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 1. Sidemålskunnskap

Vidareføring av arbeidet på det 1. og 2. årssteget.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemålet

Då studieretninga for handels- og kontorfag og gir utdanning som er retta mot arbeidsoppgåver i offentlege etatar, har elevane rett til å få undervisning i begge måla.

2. MÅL

Det er derfor viktig at elevane får kjennskap til dei viktigaste målmerka.

2. MÅL

Ein må dg dra fram den verdien sidemålet kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar.

SKRIFTLIG

Sidemålet Under vurderingen av prestasjonene i sidemålet må det tas hensyn til i hvilken grad eleven er i stand til å gjøre greie for karakteristiske trekk ved sidemålet i forhold til hovedmålet.

2. MÅL

I den mon det er mogleg, bør øvingane i sidemålet ta utgangspunkt i elevane sin praktiske kvardag.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Elevane bor få lese enkel, nyare skjønnlitteratur, og begge målformene bør vere representerte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

I alt arbeid som er knytt til litteratur, må ei av målformene vere representert med minst ein tredel av tekstutvalet.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

- vanleg fri stil I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

En del av litteraturen skal leses på sidemålet.

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale ogskrift.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Elevene må få arbeide med språkstoff fra ulike målformer.

Oppgåvene til eksamen i hovudmål vil vere litt vanskelegare enn til eksamen i sidemål, både når det gjeld emne, bakgrunnsstoff og omfang.

SKRIFTLIG

… kan gjøre greie for tekstene som er lest på sidemålet på samme måte som de øvrige tekstene. 5.2 Eksamen Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til. Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, …

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Sidemålet

I opplæringa må ein vere varsam med, og helst unngå, oppramsing og pugg.

V. Sidemålet

øving i å lese og forstå ulike typer tekster på sidemålet, lære å forstå hvorfor vi har to skriftspråk og skjønne forholdet mellom skriftspråkene og talemålet.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.2. Tillegg for administrasjonslinja

På administrasjonslinja skal elevane bruke begge dei offisielle målformene.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet

Ein må og dra fram den verdien sidemålet kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar.

2. MÅL

årskurs: 1. Sidemålskunnskap: Opplæring i formverket skriftlige og muntlige og setningslæren med øvinger 2, Formalkunnskap: Øving i ortografi og tegnsetting Gjennomgåing av og øving i ordklasser og setnings lære Arbeid med orddanning, fremmedord og lånord Skjerping av sansen for ordvalører Arbeid med enklere stilistiske emner (ufullstendige setninger og perioder, upersonlig uttrykksmåte, symmetri o.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 1. Sidemålskunnskap

Det reint formelle må ein kunne redusere til eit minimum.

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Norsk og kommunikasjon som førstespråk med samisk andrespråk i VK II 334 I alt arbeid som er knytt til litteraturen, må ein av målformene vere representert med minst ein tredel av tekstutvalet.