Læreplanatlas

Skriftlige målformer

Læreplan for den videregående skole

Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Grundig innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit ledd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

også i 2 andre eksemplarer
1985 Sitat markert på kildesiden
1992 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Sidemålet

I arbeidet med sidemålet bør den einskilde eleven få arbeide med øvingar av ulike vanskegrad.

Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk
også i 1 annet eksemplar
1985 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk

B. TILVALGSSTOFF

… Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale ogskrift. Sidemålet vil være både bokmål og nynorsk. De fleste nordmenn bruker dialekt i dagligtale, og i den utstrekning det kan vises til sammenfall mellom den dialekten elevene bruker og sidemålet, bør sidemålsundervisningen kunne dra …

også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk

2. MÅL

98 representert med minst ein tredel av tekstutvalet. Eit av måla for norskfager er å gi opplæring i god språkbruk. Men "god språkbruk" ei ikkje eit eintydig omgrep. Den språklege uttrykksmåten vil bli styrt av situasjonen som språket verkar i, og av emne, innhald, føremål og tilhøvet mellom den som gir uttrykk for noko og den som tek imot. I …

Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet › 2.1.2. Tillegg for administrasjonslinja

Elevane skal ha opplæring i begge målformene (bokmål og nynorsk).

Skriftlige målformer · Norsk

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Dei bør arbeide med både norsk hovudmål og norsk sidemål, og leggje om lag like stor vekt på norsk munnleg og på norsk skriftleg.

Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

Det tener til å fremje slike viktige sider ved målsettinga for skolen som likeverd, toleranse, respekt for tradisjon og kulturarv.

Skriftlige målformer · Norsk

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Grundig innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit leidd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

Skriftlige målformer · Norsk

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget.

også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Vurderinga av sidemålet går inn i den skriftlege karakteren.

Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk

IV. Opplæring i sidemål.

IV. Opplæring i sidemål.

også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk
også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Opplæring i formverket og setningslæra med skriftlege og munnlege øvingar

også i 2 andre eksemplarer
1985 Sitat markert på kildesiden
1992 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk
også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målformen

Kjennskap til den andre norske målformen vil øke forståelsen av språk og språkholdninger generelt.

Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

- øving i å bruke språket både som hovudmål og sidemål

Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk

EVALUERING

… må kunnskaper og ferdigheter i lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling. I 2, og 3. årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen: norsk skriftlig hovedmål norsk skriftlig sidemål norsk muntlig, Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. …

Skriftlige målformer · Norsk

2. MÅL

… best mulig måte kan gi uttrykk for det de vet, tenker og føler i et korrekt og klart språk og med orden og logisk sammenheng i fremstillingen. Dette gjelder for begge språkformene. Emneliste for 1. årskurs: Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en bør beskjeftige seg med. Alle elever skal ha arbeidet med, i enklere …

Skriftlige målformer · Norsk

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemålet

Men i tillegg til dette har opplæring i sidemålet også eit vidare sikte.

Skriftlige målformer · Norsk