Skriftlige målformer emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… tanker, fremmer man deres evne til at benytte sproget, saavel i mundtlig som i skriftlig fremstilling. Undervisningen fordeles paa de forskjellige klasser omtrent paa følgende maade: 1ste klasse. Litteraturlæsning*). Landsmaal. Der gives en kort oversigt over landets nuværende sprogtilstande (cfr. Nygaards Sproget i Norge i fortid og nutid, stykkerne det almindelige skrift% Forslag til udvalg af læsestof vil senere blive …

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Den kundskab i landsmaal, som er erhvervet i middelskolen, vedligeholdes og udvides.

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

Denne undervisning sættes da naturlig i forbindelse med landsmaalets grammatik.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Saasnart elevene i 1ste klasse gjennem læsning og grammatik har faat et grundlag i gloser og grammatisk forkundskap, kan man begynde øvelser i diktat.

Under den almindelige grammatiklæsning paavises de vigtigste eiendommeligheter som særmerker landsmaalet, saaledes det vigtigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjøn, om substantivers, adjektivers, pronomeners og verbers bøining; at man i almindelighet bruker omskrivning med præposition istedenfor genitiv, o. 1.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk.

II. Minstekrav. 1

6) B: hver— vær, hvert —vært, får—for, viste—visste, hvis —viss—vis.

I. Mål.

4) N: e — æ, o — å, u — o; B: sk, sj, kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, 5) N: og— å, at— att; B: og— å.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

I siste delen av skoleåret tek ein til med omsetjingar frå gamalnorsk til nynorsk av lette stykke.

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Frå skoleåret byrjar og til jul kan det høva å samla arbeidet om hovudmålet, og eit par månader etter nyttår om sidemålet.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Men en må være oppmerksom på at for en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

De skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet, slik at elevene kan arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Skriftlig bruk av språkets språk og «ed orden og logisk ****** »-fW-tx!U««W, Dette gjelder for'begge språkformene. …

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Elevane bør lære enkle vers, salmar og songar på sidemålet.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Det formelle er mest vanskeleg på stader der nynorsk er sidemål.

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Læraren må ta omsyn til dei elevane som har store vanskar med hovudmålet, men dei og kan ha nytte av å vere med.

EVALUERING

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver. Prestasjoner i hovedmålet skal tillegges 2/3 vekt og i sidemålet 1/3 vekt i den samlede karakteren.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ei fullgod norskopplæring må gi elevane kunnskapar om begge målformene og byggje opp ei positiv holdning til denne delen av morsmålsopplæringa.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Om lag ein firedel av lesestoffet skal vere i den andre norske målforma, sjølv om elevane ikkje skal ha skriftleg opplæring i denne.

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

LITTERATUR

Litterære tekstar på sidemålet vil gje kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og vil skape forståing og respekt for bokmål, nynorsk og dialektar.

SPRÅKLÆRE

De bør etter hvert lære å legge merke til forskjeller mellom bokmål og nynorsk, og mellom talemålet på stedet og de to offisielle målformene.

LÆREPLAN I NORSK

Kompetansemål som omhandler skriftlig sidemål, gjelder ikke for yrkesfaglige utdanningsprogram etter Vg2.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Den første skriveopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.