Skriftlige målformer

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Opplæringen i sidemålet Etter loven om grunnskolen § 41, 5, skal elevene i de to siste skoleårene ha opplæring i begge de offisielle målformene.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Normalplanutvalget ønsker å understreke at opplæringen i sidemål i sterkere grad enn tidligere må inngå som et naturlig ledd i morsmålopplæringen.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Sidemålet — enten det nå er den ene eller andre av de to målformene — må ikke betraktes og behandles i undervisningen som et slags fremmedspråk.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Kunnskap om morsmålet betyr også kjennskap til sidemålet.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

I planen er det ikke formulert krav om hvor langt elevene skal nå i arbeidet med sidemålet.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Noen elever vil komme så langt at de behersker begge målformene både skriftlig og muntlig.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

… krav om hvor langt elevene skal nå i arbeidet med sidemålet. Noen elever vil komme så langt at de behersker begge målformene både skriftlig og muntlig. Andre vil møte sidemålet bare gjennom lesning. Møte med litteraturen Opplæringen i morsmål innebærer også et møte med litteraturen. Det er ikke litteraturen som kunnskapsstoff det her er tale om. Opplevelsen av prosa og …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Muntlig norsk og skriftlig norsk, hovedmål og sidemål, ortografi og innhold, kunnskepsmeddelelse og språkiakttagelse, alt er ulike sider av morsmålsundervisningen, og må ikke behandles som atskilte disipliner.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet for ordbildene her festet seg i hovedmålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På grunn ev elevenes ulike leseferdighet må en vente til 4. klassetrinn for en pålegger hele klassen å lese tekster på sidemålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På ungdomstrinnet kan elevene velge å lese enkelte læreboker på sidemålet» Sidemålsopplæringen skal Ske elevenes kjennskap

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

152 Vitebegjæret må hele tiden stimuleres, slik at elevene får lyst til å finne ut hva ukjente ord i sidemålet betyr, iæreren må understreke at dette er ord son andre mennesker i vårt lend daglig bruker i skrift og tale.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

klevene nå lete etter lignende uttrykk i sin egen dialekt.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

'ttikle skriftlige ovelser bor en fordele på alle trinn i ungdomsskolen for å oppnå en langsom progresjon.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

.ålet må være å unngå vendinger som ligger talespråket fjernt.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

jet rent formelle er vanskeligst i kretser der nynorsk er sidemål, her må en i denne fasen f first og f rens t legge vekten på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener .

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til. På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener .

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innfcre unntaksregler. Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet. Læreren må ta hensyn …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innfcre unntaksregler.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Det er nodvendig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet slik et de ken arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Lesestoff på side- målet må velges med spesiell omhu med hensyn til vanskegrad og progresjon.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling "ved hjelp av noteter. uving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Inn Sving av leseteknikker. Sidemålslesning. Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff.

S i d emé I s le s ning .

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Muntlig og skriftlig analyse. Språkiekttagelse . Kjennskap til sidemålet. Skriftlige Svinger: ' Skriftlig framstilling til. ulikt bruk. Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse. Dessuten oppgaver tilpasset det daglige livs behov. Instruksjon i kildebruk og bruk av bibliotek. Litteratur: Ved siden av lesebokene vil det være naturlig å trekke inn en del ungdoms- litteratur og …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

Litteratur på sidemålet I ' må få en bredere plass enn på de forutgående klassetrinn.

2. I Modersmaal.

Saavidt muligt sikker og forstaaende Læsning af lette Stykker baade aa Folkemaalet og det almindelige Skriftsprog.

KAPITTEL 7 › MÅL

… til å lytta, snakka, lesa og skriva, slik at dei greier å oppfatta andre og sjølve uttrykkja seg sikkert og variert, — å gje elevane kjennskap til bokmål, nynorsk og dialektar og utvikla tolerante haldningar til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og skapande bruk av språket i ulike kommunikasjonssituasjonar, — å la elevane arbeida med …

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Litterære tekstar på sidemålet gjev kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og byggjer bru mellom bokmål, nynorsk og dialekt.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Gjennom undervisninga i sidemålet får elevane kunnskap om den andre av dei to jamstelte målformene i norsk.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

… sjå variasjonsbreidda i norsk språk, kjennskap til talemålet sin plass i høve til dei to skriftspråka, større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet. Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som blir sagt eller skrive på denne målforma. Elevane skal …

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Gjennom heile grunnskulen skal kunnskapen om sidemålet utvidast ved at elevane les og høyrer skjønnlitteratur og andre engasjerande tekstar.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Frå 5.-6. klasse ser dei etter kvart kva som er likt og ulikt i dei to skriftlege målformene.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Grunnlag for skriftleg sidemål: Elevane tek til å skriva på sidemålet i 7. eller 8. klasse.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

I distrikt der talemålet ligg nær opp til sidemålet, kan elevane studera sitt eige talemål og skriva på dialekt som bakgrunn for å læra skriftleg sidemål.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Etter kvart lærer dei å normera det dei skriv på dialekt etter skriftnormalen, og får øving i å bruka dei dialektorda og dialektuttrykka rettskrivinga opnar for.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Elevane kan bruka tekstar som utgangspunkt for den skriftlege sidemålsopplæringa.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Men bruk av litterære tekster på norsk sidemål vil i mindre grad falle naturlig for denne elevgruppen.

KAPITTEL 12 › FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

De elevene som har norsk som andrespråk, må arbeide med leseteketer på både bokmål og nynorsk på de høyeste klassetrinnene, men det kreves ikke at de selv skal beherske bruken av mer enn en målform.