Skriftlige målformer

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Valfrie former bør veljast i tilknyting til talespråket på staden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassesteget fører ein inn hovudtrekka i nynorsk grammatikk.

Dei må få lese poesi og prosa på hovudmålet og sidemålet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Dialekten på hjemstedet kan ofte danne et godt utgangspunkt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

De må få lese poesi og prosa på hovedmålet og sidemålet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og nynorsk når det gjelder ordvalg og ortografi. Men i dette arbeidet må en ikke legge for stor vekt på ulikhetene.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › MÅL

… i norsk skal ta sikte på — å utvikle elevenes evne til å bruke sitt morsmål i tale og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei to siste åra i grunnskolen kan elevane velje å lese somme lærebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Elevane bør lære enkle vers, salmar og songar på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Det formelle er mest vanskeleg på stader der nynorsk er sidemål.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Læraren må ta omsyn til dei elevane som har store vanskar med hovudmålet, men dei og kan ha nytte av å vere med.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Dei må få kjennskap til sidemålet, og dei bør venje seg til å forstå ulike dialektar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet før ordbildene har festet seg i hovedmålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei må fa lese poesi og prosa på hovudmålet og sidemålet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Ein må ikkje krevje at elevane skal lese tekstar på sidemålet før ordbileta har festa seg i hovudmålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein bør arbeide med å finne likskap og ulikskap mellom bokmål og nynorsk når det gjeld ordval og ortografi.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… i den mon det trengst. For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Elevane vil sjølv finne fram til det etter kvart som dei blir flinkare til å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Elevene bør lære enkle vers, salmer og sanger på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein del av tekstane må vere på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

6. Sidemålet Ein må ikkje sjå dette som skilde disiplinar i undervisninga. Ein må sjå faget som eit heile, og så langt det er mogeleg må alt lærestoffet presenterast i meiningsfylt samanheng. Det er viktig at elevane får møte språket i ulike situasjonar. Forutan utval av god litteratur bør ein dra inn dagspresse, vekepresse og reklame, og det språket barn …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

De to siste årene i grunnskolen kan elevene velge å lese enkelte lærebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Det er viktig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

De må fa. kjennskap til sidemålet, og de bør venne seg til å forstå forskjellige dialekter.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Men ein må vere merksam på at for ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

En del av tekstene må være på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein bør arbeide med å finne likskap og ulikskap mellom bokmål og nynorsk når det gjeld ordval og ortografi. Men i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Her må ein i denne fasen fyrst og fremst leggje vekt på å øve inn diftonger, hokjønns -a og ord og ordelag som høyrer til nynorsk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Slikt appellerande stoff må ha sin plass i lesehefta og i klassebiblioteket.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

I sidemålet bør ein til vanleg halde seg til hovudreglane og vere varsam med å føre inn unntaksreglar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

102 Ordlære. Avledede ord, ordfamilier, faste uttrykk, arveord, lånord, bilder i språket. Sammenblanding av ord og uttrykk. Ordspråk. Sidemålet. Substantiv, verb, adjektiv og pronomen. En arbeider med hovedreglene og forsøker å innøve dem i nær tilknytning til tekster. Dialekten på hjemstedet kan ofte danne et godt utgangspunkt. En bør legge vekt på å finne likheter og ulikheter mellom bokmål og …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Dei skriftlege oppgåvene må rette seg etter nivået til elevane, slik at dei kan arbeide i eit tempo som høver for kvar einskild.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Sidemålsopplæringa skal gje elevane kjennskap til dei tale- og skriftnormer som blir brukte av andre landsmenn.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, f. eks. i språklære, rettskrivning, tegnsetting og setningsbygning, og kjennskap til sidemålet.