Skriftlige målformer emne

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

Landsmaalets grammatik gjennemgaaes i sine hovedtræk i 1ste klasse.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

læses i alle klasser med 1 ukentlig time.

… påkrevet. Stil skrives hver annen uke. I klasse III (4 timer ukentlig) leses resten av eksamenspensumet. I litteraturhistorie benyttes til støtte ved undervisningen et kortere omriss. De nødvendige forklaringer om diktart er og versemål gis under lesningen. Hovedtrekk av landsmålets grammatiske eiendommeligheter gjennemgåes. Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing — i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

I dei fleste klassar vil alle eller dei fleste ha same målform i hovudstilen. I slike klassar bør arbeidet med hovudmålet få om lag ⅔ av tida, arbeidet med sidemålet om lag ⅓, og det er naturleg at eksamenspensumet blir skift på dei to målformene i nokolunde same høve.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

I dei fleste klassar vil alle eller dei fleste ha same målform i hovudstilen.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Men ein elev som skriv hovudstilen (i skolen og til eksamen) i ei anna målform enn fleirtalet i klassen, skal ha all den rettleiing som det er rimeleg høve til å gje han.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket og sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Ca. 1/ 3 av det en leser i lærebøker og lesehefter skal være på sidemålet.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Det er nødvendig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

B. Litterære hovedpunkter.

b: Arbeid med enkelte stilistiske trekk ut fra spesielle tekster.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet før ordbildene har festet seg i hovedmålet.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei må fa lese poesi og prosa på hovudmålet og sidemålet.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Elevane bor få lese enkel, nyare skjønnlitteratur, og begge målformene bør vere representerte.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

I alt arbeid som er knytt til litteratur, må ei av målformene vere representert med minst ein tredel av tekstutvalet.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

- vanleg fri stil I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

SIDEMÅLET

Gjennom undervisninga i sidemålet skal elevane få kunnskap om den andre av dei to jamstelte målformene i norsk.

SIDEMÅLET

- større forståelse for og akseptering av tale- og skriftsmålet til andre

LITTERATUR

hovedmål sidemål 1.–2. skoleåret 1/1 3. 5/6 1/6 4. 3/4 1/4 5.–9. 2/3 1/3

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– lære å uttrykke seg skriftlig på sidemålet

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 4.-6. klasse

Utvidet kjennskap til hva som er likt og ulikt i de to målformene.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Fra 5.-6. klasse ser de etter hvert hva som er likt og ulikt i de to skriftlige målformene.

Kapittel 3: Vurdering

Dersom eksamen i norsk består av to skriftlege eksamensdagar, skal den eine oppgåva skrivast på hovudmålet og den andre på sidemålet.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… nokre stilistiske omgrep som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (fagspråk, gruppespråk, dialektar, sosiolektar og slang)