Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | I. Mål. For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna, og gjeva dei øving i; 1) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyra og skjøna dei, 2) å svara greitt og … | Norsk | 1947 s. 48 NB |
II. Minstekrav. 1 Morsmålsoplæringen.) Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om. emne som dei kjenner godt og likar å skriva om. | Norsk | 1947 s. 50 NB | ||
| Alle 238 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing Til dette kjem òg dei røynsler som den einskilde læraren kan ha gjort om sine eigne evner til å gjera ymse slag stoff levande, så det vekkjer interessa mellom elevane. | Norsk | 1959 s. 29 NB |
| Alle 10 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Plan 1. — Den klassiske litteraturen og diktningen ellers kan få stor eller liten plass alt etter som elevenes interesser og evner tilsier det; det er satt opp et minstekrav under IV, 3. | Norsk | s. 66 NB |
111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære — Det må nødvendigvis settes større krav til grammatikk-kunnskapene etter Plan 3 enn etter de to øvrige planene. | Norsk | s. 65 NB | ||
VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger. En gir avvekslende oppgaver som appellerer til fantasien og som bygger på iakttakinger. | Norsk | s. 86 NB | ||
| Alle 51 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Det må imidlertid være en ufravikelig hovedregel at den stofflige differensiering ikke går lenger enn at kursets mål og kompetanse blir bevart. » | Generell del | s. 17 NB |
«Stofflig differensiering har en også tidligere hatt en god del av i norsk skole.» | Generell del | s. 17 NB | ||
«Det har vært allment akseptert at slik differensiering kan gå relativt langt uten at det går ut over det felles mål eller den felles kompetanse. » | Generell del | s. 17 NB | ||
| Alle 81 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing: Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 99 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. | Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn) | s. 101 NB | ||
MÅL Opplæringa skal ta utgangspunkt i kor mogne og språkleg utvikla elevane er, og forkunnskapane dei har i norsk. | Norsk | 1980 s. 128 NB | ||
| Alle 86 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer Ut over kjernestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser. | Norsk | |
C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer Ved nivådifferensiering tek ein omsyn til den ulike arbeidsevna og arbeidstempoet hos elevane. | Norsk | 1985 s. 32 NB | ||
C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid. | Norsk | 1992 s. 187 NB | ||
| Alle 513 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | Mål Det er på dette konkretiseringsnivået ein mest naturleg kan velje bort og velje til fagemne og fagstoff. | Norsk | 1986 s. 112 NB |
GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse Forståelse av grunnleggende lese- og skriveretning for den som trenger det. Tekster og språklekøvelser avpasset etter alderstrinnet. | Norsk | 1986 s. 115 NB | ||
| Alle 14 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon Det er på dette konkretiseringsnivået en mest naturlig kan velge bort og velge til fagemner og fagstoff. | Norsk | 1991 s. 131 NB |
| Alle 11 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål Arbeidsstoffet skal i hovudsak hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium. Verk frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet. | Norsk | s. 21 NB |
| Alle 2 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 15 sitater
- M87 – samiske planer 6 sitater
- R94 – språklige minoriteter 3 sitater
- R94 – samiske planer 1 sitat
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 3 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK06 – samiske planer 1 sitat
- LK20 – språklige minoriteter 1 sitat
- R76 – samiske planer 15 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «har jeg udskilt mange overflødige navne og meget uvæsentligt stof for at vinde plads for hvad jeg ansaa for væsentligere» side
Vis omtaler
- «Skulde ein ikkje vinnast paa alt, kan eir springa yver det som stend i klave [ ]» s. 2
Vis omtaler
- «Skulde den for nogen skole være altfor stor, kan de springe over de stykker som staar med mindre tryk, eller bare læse dem' indenad.» s. 2
Vis omtaler
- «Skulde ein ikkje vinna paa alt, karm ein springa yver det som stend med mindre prent, eller berre lesa det innanaat.» s. 2