Læreplanatlas

Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

I. Mål.

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna, og gjeva dei øving i; 1) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyra og skjøna dei, 2) å svara greitt og …

Norsk1947 s. 48 NB

II. Minstekrav. 1

Morsmålsoplæringen.) Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om. emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.

Norsk1947 s. 50 NB
Alle 238 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Til dette kjem òg dei røynsler som den einskilde læraren kan ha gjort om sine eigne evner til å gjera ymse slag stoff levande, så det vekkjer interessa mellom elevane.

Norsk1959 s. 29 NB
Alle 10 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan 1.

— Den klassiske litteraturen og diktningen ellers kan få stor eller liten plass alt etter som elevenes interesser og evner tilsier det; det er satt opp et minstekrav under IV, 3.

Norsks. 66 NB

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

— Det må nødvendigvis settes større krav til grammatikk-kunnskapene etter Plan 3 enn etter de to øvrige planene.

Norsks. 65 NB

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir avvekslende oppgaver som appellerer til fantasien og som bygger på iakttakinger.

Norsks. 86 NB
Alle 51 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Det må imidlertid være en ufravikelig hovedregel at den stofflige differensiering ikke går lenger enn at kursets mål og kompetanse blir bevart. »
Generell dels. 17 NB
«Stofflig differensiering har en også tidligere hatt en god del av i norsk skole.»
Generell dels. 17 NB
«Det har vært allment akseptert at slik differensiering kan gå relativt langt uten at det går ut over det felles mål eller den felles kompetanse. »
Generell dels. 17 NB
Alle 81 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 99 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)s. 101 NB

MÅL

Opplæringa skal ta utgangspunkt i kor mogne og språkleg utvikla elevane er, og forkunnskapane dei har i norsk.

Norsk1980 s. 128 NB
Alle 86 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ut over kjernestoffet må det vere rimeleg høve for elevane til å velje stoff etter individuelle interesser.

Norsk

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Ved nivådifferensiering tek ein omsyn til den ulike arbeidsevna og arbeidstempoet hos elevane.

Norsk1985 s. 32 NB

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

Norsk1992 s. 187 NB
Alle 513 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Mål

Det er på dette konkretiseringsnivået ein mest naturleg kan velje bort og velje til fagemne og fagstoff.

Norsk1986 s. 112 NB

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Forståelse av grunnleggende lese- og skriveretning for den som trenger det. Tekster og språklekøvelser avpasset etter alderstrinnet.

Norsk1986 s. 115 NB
Alle 14 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Det er på dette konkretiseringsnivået en mest naturlig kan velge bort og velge til fagemner og fagstoff.

Norsk1991 s. 131 NB
Alle 11 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Arbeidsstoffet skal i hovudsak hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium. Verk frå verdslitteraturen kan også trekkjast inn. Utvalet av stoff skal vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved emnet.

Norsks. 21 NB
Alle 2 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «har jeg udskilt mange overflødige navne og meget uvæsentligt stof for at vinde plads for hvad jeg ansaa for væsentligere» side
  2. Vis omtaler
    • «Skulde ein ikkje vinnast paa alt, kan eir springa yver det som stend i klave [ ]» s. 2
  3. Vis omtaler
    • «Skulde den for nogen skole være altfor stor, kan de springe over de stykker som staar med mindre tryk, eller bare læse dem' indenad.» s. 2
  4. Vis omtaler
    • «Skulde ein ikkje vinna paa alt, karm ein springa yver det som stend med mindre prent, eller berre lesa det innanaat.» s. 2

Beslektet

Hendelser og emner