Litteratur emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Det er derfor nødvendigt, at den under beskjæftigelsen med bogmaalets litteratur suppleres med gode oversættelser (brudstykker af sagaer og af Kongespeilet ; nogle digte af den ældre Edda).

Norsk. › III. Litteraturhistorie

b) paa den sproglig-historiske linje et udvalg svarende til 55—60 sider i Nygaards udvalg.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Opgaven er at give eleven et saa fyldigt kjendskab som muligt til vort folks kulturliv i forskjellige tider, saaledes som dette aabenbarer sig i litteraturen.

III. Oldnorsk.

Den literaturlæsning som kan naaes med det ringe timetal (noget fyldigere paa den sproglig-historiske linje), er selvfølgelig ubetydelig.

IV. Literaturhistorie.

For den øvrige literaturs vedkommende gives de nødvendige biografiske og literære oplysninger i større korthet.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Der lægges i alt op et utvalg av poesi og prosa av mere fremtrædende forfattere (Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme sprogform) samt et par folkeviser, i alt mindst 70 sider almindelig oktav.

15 å 20 sider av det samlede pensum bør være digte, av hvilke enkelte — navnlig de almindelige fædrelandssange e g — bør læres utenad.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

Dessutan skal ein lese om eitt eller eit par emne som har samband med historie og samfunnslære.

I. Litteraturpensum.

Av poesien, det novellistiske og det essayistiske stoffet utanom dei serskilde verka skal minst ein tredjedel og høgst ein halvpart vera på sidemålet.

2. Kjennskap til et utvalg av norsk litteratur og til hoveddrag av vår litteraturs historie.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Dette bindet gir et kronologisk ordnet utdrag av det beste i vår litteratur fra sagatid til vår tid.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

(9.) 6. Chr. Rytter: Hva er fjernsyn? (8. og 9.) 7.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Litteratur: Ungdomslitteratur og annen litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skuespill, noveller, enkle essay og sakprosa.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Litteraturhistoriske opplysninger gis når læreren finner det naturlig, eller når elevene viser spesiell interesse.

B. Litterære hovedpunkter.

29 19» århundre 2 stirre verk Et utvalg dikt (10-15 s.) Arbeidet mad litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen» Eller a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkoæedie 19.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ny litteratur frå Island og Færøyane i norsk omsetjing, helst nynorsk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… svensk og dansk på originalspråket. I det svenskspråklige utvalget bør også finlands-svenske diktere være representert. Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk. Ungdomsbøker. Moderne litteratur. Klassisk litteratur. Sakprosa. Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk. En del av tekstene må være på sidemålet. Ved valg av litterære …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

50 s.) Eller a 2 Mellomalder og folkedikting: Ei ættesoge (eller tilsvarande prosastoff) (ca. 10 s.) Eventyr og segner eller ei folkevise (5 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

korte tekstar) frå ikkjenordisk litteratur (i omsetjing) (Stoff frå pkt. 2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d.

B. TILVALSSTOFF

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom. Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur og samisk litteratur på norsk heimstaddikting norsk pop-, rocke- og visedikting

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

klasse Sentrale formelle lese- og begrepstreningsemner kan sette elever selv: Bildebøker, barnebøker, eventyr, skuespill, dikt, sanger i variert utvalg.

LITTERATUR

Elevene må få kjennskap til eldre og nyere dramatikk og se profesjonelle teaterforestillinger.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 4.-6. klasse

4.-6. klasse Flere tekster og flere slags tekster, også sakprosa.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- lese og samtale om omsette tekstar frå andre kulturar, vere med i og lytte til framføringar og få innblikk i livsrøynsler og forståing for normer og verdiar i kulturen til andre land.

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie