Litteratur emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

12 Desuden paa den sproglig-historiske linje : et udvalg af fremmed litteratur (i oversættelse), nemlig enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon) eller nyere svensk og dansk litteratur eller anden fremmed litteratur (f.

I. Literaturlæsning.

Utvalget maa fortrinsvis hentes fra den nyere norske literatur, men der maa sørges for at ogsaa tidligere perioder og forfattere repræsenteres ved karakteristiske prøver i rimelig forhold.

Da literaturlæsningen altid maa være det centrale i undervisningen i morsmaal. maa man ikke drive grammatiklæsning og analyse i den utstrækning at literaturlæsningen ikke faar den nødvendige tid og pleie.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Litteraturhistorie tek ein naturleg i samband med litteraturlesnad, like eins språkhistorie.

Resten av eksamenspensumet blir gjennomgått. Ellers bør en få lest noe litteratur utenom pensum.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Men ein bør ikkje avgrensa litteraturlesinga strengt til det som er lagt opp som pensum.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

79 Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet. Enkle dikt bør være med. Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning. Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter dette året. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gjennom litteraturen skal elevane få kjennskap til arbeids- og samfunnsliv, kunst og kultur i fortid og notid. Både sakprosa og dikting skal elevane møte i skolen.

ARBEIDSMÅTAR

Valet av lesestoff er avhengig av mognad og interesser hos elevane.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- sakprosastoff i klassesett — leksika og andre oppslagsbøker — nyare norsk litteratur i enkeltband i skolebiblioteket

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Anten a 1 Ein roman Eit skodespel (eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eit utval kortare tekstar (noveller, essay, sakprosa) (ca.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff.

LITTERATUR

Forfattere og epoker kan etter hvert settes inn i sammenhengsskjemaer som synliggjør og vi- dereutvikler forutsetninger osv. for de ulike litterære tekstene.

SIDEMÅLET

Elevar med bokmål som hovudmål må spesielt oppmuntrast til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

LITTERATUR

… skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter. Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer. Samisk litteratur skal være representert. En selvfølgelig del av arbeidet med litteratur er å gi elevene innsikt i morsmålet og sosialt viktige sider ved vår egen kultur og verden.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge eller eit utdrag frå Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

andre sentrale forfattarskapar bør og vere med, og blant dei bør Amalie Skram vere representert.

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag

Om faget › Kjerneelementer › Tekst i kontekst

De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan tekster fra romantikken og nasjonalromantikken framstiller menneske, natur og samfunn, og sammenligne med tekster fra nyere tid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese norrøne tekster i oversettelse og sammenligne dem med tekster fra nyere tid