Litteratur emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord og ordforbindelser og forat illustrere, hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig udtryksmaade i de to sprogformer.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Disse prøver, der tillige bør afgive mønstre paa god prosaisk stil og fremstilling, vil fortrinsvis blive at vælge af nyere skrifter.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Der vælges til stof for den sidstnævnte undervisning enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon), eller nyere svensk og dansk litteratur, (læses der svensk, lægges vegten paa forstaaelsen af indholdet; af sprogets lydlære og grammatik medtages kun sanmeget, som dette hensyn nødvendig kræver) eller anden fremmed litteratur (f. ex. Shakespeare).

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Større dramaer og andre større verker bør i regelen ikke læses i sin helhet i klassen.

I. Literaturlæsning.

Til literaturlæsning kan passende anvendes omtrent 2 timer i 1ste klasse, omtrent 3 timer i 1ste halvaar og 2 timer i 2det halvaar av 2den klasse, omtrent 2 timer i 3dje klasses 1ste halvaar, 2 à 3 timer i 2det halvaar.

15 å 20 sider av det samlede eksamenspensum skal være dikt; av disse læres enkelte, særlig fedrelandssanger, utenat.

IV. Gamalnorsk. › Klasse III (1 time)

Christiansen: Norske folkeminne, ymse utgreiingar av Moltke Moe, t. d. Det mytiske tenkesett.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

For mange vil det høva godt å ta med sentrale verk i den nyare og nyaste litteraturen som er komne i skoleutgåver.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Elevane bør få lesa monaleg meir litteratur enn det eksamenspensumet som blir gjennomgått, også i sidemålet; det aukar kjennskapen til ord og ordbruk og styrkjer kjensla for rett og god målbruk.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Det kan ofte være elevenes miljø og næringslivet på stedet som bør avgjøre valget.

B. Litterære hovedpunkter.

Tekstutvalget skal stort sett leses som fordypnings lesning.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

årskull under ett, og blant annet sikre seg at de mest kjente norske diktere blir representert, for å sikre kontakten både med vår tids skjønnlitteratur og med vår litterære arv.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Både sakprosa og dikting skal elevane møte i skolen.

B. TILVALSSTOFF

- triviallitteratur — svensk og dansk litteratur

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret Ein roman eller eit drama Eit utval noveller, essay og sakprosa (ca. 20 s.)' Eit utval dikt (10 s.)

2. MÅL

Målet må vere at elevane blir sette i stand til å lese med rikare utbytte og større glede.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Elevene må få kjennskap til eldre og nyere dramatikk, og se profesjonelle teaterforestillinger.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Snorres kongesoger eller Gylfaginning) og eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med. ca. 1800-ca. 1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Ein roman eller eit drama, eit representativt utval korte prosatekstar (skjønnlitteratur og sakprosa) og eit representativt utval lyrikk skal vere med.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

… Janson og Roald Dahl, og bli oppmuntra til å ta i bruk fantastiske element i si eiga skriving møte tekstar av forfattarar som til dømes Henrik Wergeland, Bjørnstjerne Bjørnson og Barbra Ring, høyre eller lese kunsteventyr av H.C. Andersen og Regine Normann arbeide med teikneseriar og samtale om språket i dei skrive sakprega tekstar om det dei er opptekne av, …

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for eleven