Litteratur emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Endel af de værdifuldeste digte, som Paa et tidligere skoletrin er gjennemgaaet og lært udenad, bør i gymmasiet tages op paany, saa at man sikrer sig, at eleverne baade faar en dybere forstaaelse af dem og bevarer dem i erindringen.

Norsk.

Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaaet et omtrent dobbelt saa stort udvalg af den oldnorske litteratur som reallinjens samt et udvalg af fremmed litteratur i oversættelse.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Ved den før nævnte mundtlige gjennemgaaelse af litteraturverker eller dele deraf vil arbeidet bestaa i at gribe og følge tankeudviklingen og derefter klargjøre sig indholdet; en saadan klargjørelse kan afsluttes med, at eleven leverer en sammenhængende redegjørelse for indholdet og tankegangen i form af et mundtligt foredrag.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

De skal ha nogen rede paa forholdet mellem bygdemaalene og ha læst nogen av de i dem bevarte folkeviser.

IV. Literaturhistorie.

De forfattere som tilhører det obligatoriske artiumspensum, behandles indgaaende.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Læsningen av det obligatoriske artiumspensum henlegges til 2den og 3dje klasse.

Noe av det som blir lest av litteratur fra grannelandene, legges opp til eksamen.

IV. Gamalnorsk. › Pensum

Dessutan vert det lagt opp eit kursorisk pensum på 80 sider av historisk og blanda innhald (Heimskringla, Kongespegelen, utdrag av lover, brev, omsetjingslitteratur, religiøs og mytologisk litteratur).

På grunnlag av det elevene har lært i folkeskolen, skal elevene få et utvidet kjennskap til norsk språk — bokmål og nynorsk — og til norsk litteratur.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

… bøker klassen har lest før. Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet. Noen enkle dikt bør være med. Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning. Dette stoffet bør omfatte ca. 100 sider i …

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 2. Lesning

— Så langt tida tillater det, bør elevene på det 9. klassetrinnet lese hele diktverk, ikke bare utvalgte avsnitt.

II. Lesing.

Elevane skal i samband med det fritt valde arbeidet lese minst ei ættesoge, eller eit tilsvarande sidetal norrøn litteratur i omsetjing.

EMNEPLAN

a) Øvingar til innlæring av formverket b) Omsetjing av ukjende islandske tekstar til bokmål eller nynorsk.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan også være nyttig å utarbeide en litteraturliste som elever og foresatte kan få.

ARBEIDSMÅTAR

Berre tekstar som elevane kjenner munnleg, blir nytta til lesing og skriving.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Når ein arbeider med litteratur, bør ein veksle mellom fordjupingslesing og oversiktslesing gjennom alle tre årsstega, både for klassen og for kvar elev.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Dersom ein og ser på vidaregåande kurs I og II som ein heilskap, vil det vere ønskjeleg at ein siktar mot å gi eit tverrsnitt av den litterære tradisjonen vår frå ca. 1860 og fram til i dag.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Ho skal gi elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng.

LITTERATUR

Arbeid med nasjonallitteratur og litteraturhistorie: Elevane må lære å kjenne eit tverrsnitt av den nasjonale litteraturarven og nyare litteratur.

LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkjast inn for å gje elevane referansepunkt og linjer å orientere seg ut frå.

LITTERATUR

Forfattarar og tidsepokar kan etter kvart setjast inn i samfunnshistoriske samanhengar og vise bakgrunn, føresetnader o.a. for dei ulike litterære tekstane.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 1.-3. klasse

Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om andre nordiske språk og ha lese dansk, svensk og noko islandsk litteratur på originalspråket ha kunnskap om viktige massemedium og korleis ulike medium formidlar språk og tekst kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

Eksperimentere med humor og ironi i si eiga skriving -undersøkje verdiar, tenkjemåtar og livsførestellingar i den samiske kulturen gjennom å lese eit utval moderne samisk litteratur, dikt, forteljingar og noveller

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplys- ningstiden via realismen til i dag