Læreplanatlas

Litteratur emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Der vælges til stof for den sidstnævnte undervisning enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon), eller nyere svensk og dansk litteratur, (læses der svensk, lægges vegten paa forstaaelsen af indholdet; af sprogets lydlære og grammatik medtages kun saameget, som dette hensyn nødvendig kræver) eller anden fremmed litteratur (f.

Norsk1903 s. 9 NB
Alle 146 sitater
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Her maa det sværeste stof gjennemarbeides under lærerens personlige ledelse.

Norsks. 58 NB
Alle 157 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

I. Mål.

å gjengi 1 fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6.

Norsk1957 s. 46 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

Norsks. 60 NB

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Ved siden av dette må en bygge på samtidsskildringer i litteraturen — avpasset for alderstrinet.

Historie1962 s. 83 NB
Alle 262 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

Men når ein les pensum grundigare og meir samanhangande i 4. og 5. klassen, må litteraturhistoria òg lesast meir i samanheng.

Norsk1959 s. 30 NB

I. Litteraturpensum.

… skal vera på sidemålet. Poesien skal vera: 1—2 Edda-dikt i omsetjing, 2—3 folkeviser, dikt av Wergeland, Welhaven, Aasen, Bjørnson, Vinje, Garborg, Olaf Bull, Olav Aukrust og eit par lyrikarar frå vår eiga tid. Elles er valet fritt. Av poesien, det novellistiske og det essayistiske stoffet utanom dei serskilde verka skal minst ein tredjedel og høgst ein halvpart vera på sidemålet.

Norsk1959 s. 28 NB

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

Føremålet med lesnaden av gamalnorsk på norrønlina er å gje elevane nokolunde allsidig kjennskap til norrøn bokheim og tolleg stø kunnskap i det gamalnorske målet. Gjennom denne lesnaden skal dei læra å kjenna viktige sider ved gamalnorsk kulturliv og samfunnsliv og læra å sjå den kulturelle samanhengen mellom notid og fortid i landet vårt.

Norsks. 28 NB
Alle 218 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Der det er naturlig, samtaler klassen om det de har lest, og læreren leder elevene i en undersøkelse av hvordan de ulike stykker er bygd opp, hvordan dikteren skaper spenning, lager stemning, tegner en person og et miljø.

Norsks. 85 NB
Alle 146 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa. »
Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 97 NB
Alle 111 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Enten 3) Periodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur,»
Norsk1974 s. 35 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger el- ler frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit større verk Eit utval dikt (5-10 s.) Eit utval korte tekstar …

Norsk1992 s. 23 NB

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne arbeidsstoff som er tilpassa både det nivået elevane står på, og den studieretninga dei har valt.

Norsk1992 s. 16 NB
Alle 582 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Mål

111 la elevane arbeide med litteratur på måtar som styrkjer identitetskjensla og gjev dei syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar

Norsk1986 s. 111 NB

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen.

Norsk1986 s. 119 NB
Alle 90 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… om viktige skilnader mellom norsk og andre nordiske språk Mål 16 Litteratur Elevane skal ha god kunnskap om og oversyn over norsk litteratur på 1900-talet, og tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. Elevane skal ha noko kunnskap om annan nordisk litteratur. I nokon grad kan ein og trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne …

Norsks. 20 NB
«Elevane skal ha kunnskap om norsk litteratur i ulike sjangrar med hovudvekt på litteratur frå tida etter 1940.»
Norsks. 11 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

film, video, fjernsyn, radio, kassettar og plater) formidlar litteratur Mål 17 Særemne Elevane skal kunne fordjupe seg i eit avgrensa emne innanfor språk, litteratur eller massemedium Hovudmoment Elevane skal ha planlagt, gjennomført og presentert (skriftleg eller munnleg) eit større arbeid.

Norsks. 21 NB
Alle 189 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 7. klasse › Lese og skrive

Samtale om tekstar av forfattarar som til dømes Per Sivle, Oskar Braaten og Sigrid Undset og sjå på miljø, menneskesyn, språk og liknande.

Norsks. 123 NB
Alle 68 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

Norsks. 50 NB
Alle 262 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner