Litteratur emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

III. Litterataurhistorie læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske litteratur efter 1814; af Danmarks litteratur efter 1814 berøres de mest fremtrædende forfattere.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, principatet. Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, den keiserlige familie. Den augusteiske tids litteratur; bygningskunst i Rom. De juliskklaudiske og de flaviske keisere, karakteristik af disse. Jerusalems ødelæggelse. Pompei. De gode kæeis ere, karakteristik Trajans erobringer. Erobringernes afslutning under Hadrian. Romerrigets udstrækning …

I. Literaturlæsning.

Hvad fællesliteraturen angaar, bør selvfølgelig Holberg, Wessel og andre forfattere altid læses i gymnasiet, men de behøver ikke nødvendigvis at høre med i det statariske pensum.

I. Literaturlæsning.

For hver klasse maa der derfor vælges et pensum som gjøres til gjenstand for en mere indgaaende behandling.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Der lægges i alt op et utvalg av poesi og prosa av mere fremtrædende forfattere (Aasen, Vinje, Garborg og andre forfattere som bruker væsentlig samme sprogform) samt et par folkeviser, i alt mindst 70 sider almindelig oktav.

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

Det blir gjennomgått eit utval av norsk folkedikting og annan folkeminnetradisjon, skriven på bygdemål.

I. Litteraturpensum.

Pensumet skal vera samansett av 5 heile diktverk (og av desse minst 2 i dramatisk form) eller utdrag av diktverk (kvart på minst 50 sider), dertil om lag 75 sider poesi, om lag 50 sider novellistisk stoff og om lag 50 sider essayistisk og/eller sjølv-biografisk litteratur.

IV. Gamalnorsk.

I gamalnorsk skal ein leggja opp minst 30 oktavsider lette tekster frå ei godkjend lesebok.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Til sammen bør særstoffet for Plan 2, 8. skoleår, helst ikke overstige 100 sider.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til sammea bør særstoff for Plan 2 helst ikke overstige 80 sider.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Han må prøve å få elevane til å forstå verdien av god fritidslesnad.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Heilt frå første skoleåret bør læraren oppmuntre elevane til å lese på eiga hand.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Tekstane skal stoffleg til ein viss grad vere knytte til den studieretninga elevane har valt.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må kunne bruke aviser, tidsskrifter 0.1. i undervisninga dersom ein legg vekt på å vurdere stoffet kritisk.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga

SIDEMÅLET

Elever med bokmål som hovedmål må spesielt oppmuntres til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer. Omsett samisk litteratur skal vere med i utvalet.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Særemnet i litteratur kan til dømes vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk emne stilistisk emne andre aktuelle språklege emne Særemne i massemedium kan til dømes vere samanlikning mellom skjønnlitteratur og film reklamestudium studium av teikneseriar eller vekeblad analyse av språk og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- lære meir om ordklassane og funksjonane deira i arbeid med tekstar, som verb til å få fram til dømes fart, pronomen til å skape samanheng og liknande bruke bibliotek til å få ei viss oversikt over bøker av forfattarar dei kjenner, og lese eit tekstutval som kan levandegjere éin eller fleire av dei

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- lese nye bøker etter eige val. Skrive vurderingar eller tilrådingar for jamaldringar

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Sammensatte tekster

• samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier Språk og kultur

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan tekster fra romantikken og nasjonalromantikken framstiller menneske, natur og samfunn, og sammenligne med tekster fra nyere tid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn