Litteratur emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Da den danske litteratur efter 1814 i mange dele staar i den hærmeste berøring med den norske, bør man ikke undlade at medtage stykker af nyere danske forfattere.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Det er derfor nødvendigt, at den under beskjæftigelsen med bogmaalets litteratur suppleres med gode oversættelser (brudstykker af sagaer og af Kongespeilet ; nogle digte af den ældre Edda).

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I omtrent 40 timer gjennemgaaes resten af læsebogen for begyndere samt 10— 15 sider af Nygaards udvalg af den norrøne litteratur eller et dertil svarende.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Dramaer bør ved første gjennemgaaelse ikke læses med fordelte roller.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Større dramaer og andre større verker bør i regelen ikke læses i sin helhet i klassen.

I. Literaturlæsning.

Ogsaa fremmed literatur, saaledes det 19de aarhundredes danske og svenske forfattere, græsk og latinsk literatur i oversættelse, bør læses i den utstrækning tiden tillater, men tages ikke med i det statariske pensum.

rettledning.

Barna må bli vent til under lesningen å merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene i leseboken, og de bør få kjennskap til hvad for større dikterverk stykkene i tilfelle hører til.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

4. Dei skal kjenna hovuddraga i norsk litteraturhistorie og i norsk språkhistorie.

IV. Gamalnorsk. › Klasse II

Ein held fram med lesing av same slag som i 1. klassen, men alt før jul bør ein koma i gang med meir systematisk lesing av litteraturen og ta opp større og tyngre verk.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Ein bør sjå litteraturlesinga i dei 3 gymnasåra som ein einskap, og kvar lærar bør nokså fritt kunna leggja ein gjennomtenkt plan for arbeidet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Til denne lesningen knytter læreren en del litteraturhistoriske opplysninger, men det er ikke nødvendig å ha noen litteraturhistorie.

VI. Plan 3.

Ved valg av lesestoff bør en orientere seg mot vår diktning like så mye som mot sakstoff, og ved samtaler søke å trenge inn i dikternes tankeverden og få tak på de kunstneriske virkemidlene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa.

I. Muntlige bruk av språket

Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i lit tera turlesningen erstatte» med dette opplegget» En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse cg opplesning.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

… oppgaver som er nevnt for 7. klassetrinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller. En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn.

VURDERING

Likeså må en vurdere elevenes kjennskap til norsk litteratur.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det stoffet som er ført opp under a, er kjernestoff. Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

A. KJERNESTOFF

- et utvalg av noveller og dikt et utvalg samtidsorienterende tekster.

A. KJERNESTOFF

- eit representativt utval av sakprosatekster

LITTERATUR

… for bokmål, nynorsk og dialektar. Elevane bør og lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter kvart i original språkdrakt) og omsett litteratur frå andre land og kulturar. Samisk litteratur skal vere representert. Ei viktig side ved arbeidet med litteratur er å gje elevane innsyn i materielle og sosiale vilkår til ulike tider og i ulike delar av verda. Her får …

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Litteraturutvalget må være variert og omfatte billedbøker, barnebøker, eventyr, sagnstoff, dikt, sanger, rim, regler osv.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Tekster: Mye av det samme som i 4.-6. klasse (tilpasset ungdomstrinnet).

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om elementær litteraturteori og kunne lese og analysere ulike slag tekstar ha kunnskap om norsk litteratur frå dei eldste tider til i dag og kjenne dei viktigaste periodane i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale forfattarskapar og sentrale enkeltverk i norsk litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Elevane skal vidareføre arbeidet med litteratur frå modul 1 Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

I opplæringa skal elevane få hjelp til å utvikle gode lesemåtar og dermed få betre innhaldsforståing og lesefart lese nyare litteratur, norsk og omsett, blant anna av samiske forfattarar.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene