Litteratur emne

I. Literaturlæsning.

Enkelte av disse, som i omfang er ret store, bør læses i passende forkortning.

III. Det mundtlige foredrag.

c. Oldnorsk. I omtrent 20 timer i 2det halvaar læses av en bok som Nygaards »Oldnorsk læsebok for begyndere« omtr. 30 sider efter den plan som er angit i denne boks forord.

III. Det mundtlige foredrag.

Desuten læses mere kursorisk et utvalg av skjønliteratur, av ræsonnerende prosa, og i tilfælde av fremmed literatur i oversættelse.

Paa den sproglig-historiske linje skal være gjennemgaat et mindst dobbelt saa stort utvalg av den oldnorske litteratur som reallinjens.

MÅL.

Han bør ogso freista få borni til å forstå tanken eller fyremålet med dei diktarverki som dei held på med, so godt som dette kann lata seg gjera i barneskulen.

II. Minstekrav. › Innleiing.

53 2. Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi-verda — såleis t.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Foruten leseboka bør barna få høve til å lese på egen hånd små, lette billedbøker og små bøker med korte fortellinger eller eventyr.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Ein byrjar med å lesa eit utval or Heimskringla og held fram med å lesa eit utval or ei ættesoge.

Klasse II

Noen dikt blir lært utenat, blant dem de nordiske fedrelandssangene (hele sangen eller noen vers).

3. En kort lærebok i litteraturhistorie som bare tar med de betydeligste forfattere og de viktigste strømninger i litteraturen.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

og 9.) 4. Norsk Rikskringkastings serieforedrag: Pressa i vår tid. (8. og 9.) 5.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Litteraturhistoriske opplysningar gjev ein når læraren finn det naturleg, eller når elevane viser spesiell interesse.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- innføring i og kjennskap til sentrale delar av norsk litteraturhistorie

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Her må ein finne fram til tekstar frå røynsleverda til både gutar og jenter.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre heile faget. Tekstar: Mykje av det same som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, segner, soger og folkeviser). Gudedikt, heltedikt. Snorre. Det beste frå den klassiske leseboklitteraturen. Avpassa utsnitt frå vaksenlitteraturen (også frå lokallitteraturen). Meir moderne teksttypar - ungdomslitteratur, poptekstar, rocketekstar, seriemagasin/vekeblad, reklame. Sakprosasjangrar (sjå skriftleg bruk av språket). Elevtekstar. Litterære …

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Arbeid med ulike genrer: Elevene må få kjennskap til og erfaring med ulike skjønnlitterære genrer ved at de leser eller hører dikt, viser, fortellinger, eventyr, romaner, noveller og skuespill, sagn, gåter, ordtak, rim og regler.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg av både kvinnelige og mannlige forfattere i den litteraturen elevene leser.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Bildebøker, barnebøker, eventyr, skuespill, dikt, sanger i variert utvalg.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

1890 Eit utval litteratur der eit drama av Henrik Ibsen bør vere med.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med. ca. 1800-ca. 1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, Johan S. Welhaven og H.C.Andersen bør vere -ca. 1850-ca. 1870 Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson bør vere med. ca. 1870-ca. 1890 Eit utval litteratur der eit drama av Henrik Ibsen …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse › Lytte og tale

Elevane skal få oppleve rikdommen i eit breitt utval litteratur i ulike sjangrar som kan gi inspirasjon til leik og framføring.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kunne bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

Kompetansemål › Språk og kultur

- lese og gjengi innholdet i enkle litterære tekster på svensk og dansk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive litteraturen ut fra et samfunnsperspektiv og beskrive sentrale trekk ved den modernistiske tradisjonen fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag se litteraturen i et samfunnsperspektiv og trekke inn sentral europeisk kulturhistorie lese et avgrenset utvalg oversatte nordiske tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske tekster fra antikken og drøfte hvilken betydning de har som historiske kilder for vår forståelse av antikkens historie

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag