Litteratur emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

I omtrent 20 timer i 1ste halvaar fortsættes med gjennemgaaelse af litteratur paa landsmaal.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Paa grundlag heraf vil der kunne stilles bestemtere krav til elevens forberedelse, der for det første vil bestaa i, at han, saa godt han formaar, sætter sig ind i digtets grundtanke eller grundstemning og giver udtryk derfor i sin oplæsning.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

19 Til sammenligning læses en del af læsestykkerne i omsætning paa landsmaal, hvor det hensigtsmæssig kan gjøres.

IV. Literaturhistorie.

… med et tilsvarende verk eller utvalg hentet fra landsmaalets literatur. c. Av oldnorsk: Et utvalg svarende til 35—40 sider i Nygaards »Utvalg av den norrøne literatur« (3 sider av Nygaards »Oldnorsk læsebok for begyndere« regnes like med 2 sider i utvalget). For den sproglig-historiske linje mindst det dobbelte. Desuten skal en kort oversigt over vort sprogs historiske utvikling være gjennemgaat.

I. Literaturlæsning.

4. Den nyere virkelighedsskildring: Camilla Collett, Ibsen, Bjørnson, Lie, Kristian Elster, Kielland.

Særlig maa man være opmerksom paa dette i avgangsklassen.

I de to sidste klasser læses det utvalg som skal lægges op som eksamenspensum.

MÅL

En nytter historiske dikt, f. eks. Sivles og Bulls, Sanger som høver til det emnet en holder på med, får barna synge i timen.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Norskopplæringa fell da i desse faggreinene: a) Lesing av norsk litteratur (bokmål, nynorsk, gamalnorsk).

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Særlig viktig er det å velge ut god norsk litteratur, både prosa og poesi, som passer for disse alderstrinnene.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

De bør få møte utvalgte verker både fra den klassiske litteratur og fra samtidens litteratur.

EMNEPLAN

226 3.2 3.3 Etter ei slik innføring i sjølve språket skal dei lese eit utval tekstar, både sakprosa og dikting. Tekstane bør og gi ei innføring i islandsk kultur og samfunnsliv.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Elevane bør lære enkle vers, salmar og songar på sidemålet.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Forteljingar, noveller og eventyr bør fa brei plass, men elevane må og fa lese heile bøker.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevar som er mogne for det, bør få eit allsidig kjennskap til litteraturen. Elevane må da få velje bøker frå ulike epokar og frå ulike litterære retningar.

A. KJERNESTOFF

- en roman og/eller et skuespill

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Passande tekstar å arbeide med vil vere oppgåvetekstar som ei nyttar til skoleprøve, reklametekstar, artiklar frå fagtidsskrift etc.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… folkelitterære diktleker, ordtak). Sanger. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utdrag fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper - ungdomsromaner, poptekster, tegne- tekster, seinmagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se saklig bruk av språket). Elevtekster. Litterære emner: Viktige forfattere og forfatterskap plassert i si tid - mest mulig levendegjort. Noen litterære å vurdere tekster etter. Lese- og lesevaner. Tekstkunnskap (se språkære).

LITTERATUR › 4.-6. klasse

Litterære emner: Viktige forfattere og forfatterskap plassert i si tid - mest mulig levendegjort.

LITTERATUR

… og vil skape forståing og respekt for bokmål, nynorsk og dialektar. Elevane bør og lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter kvart i original språkdrakt) og omsett litteratur frå andre land og kulturar. Samisk litteratur skal vere representert. Ei viktig side ved arbeidet med litteratur er å gje elevane innsyn i materielle og sosiale vilkår til ulike tider og i …

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkes inn for å gi elevene referansepunkter og linjer å orientere seg ut fra.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

sjå) ~ Eit representativt utval av noveller ~ Eit representativt utval av dikt ~ Eit variert utval av sakprosatekstar ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise og vurdere bruken av enklare stilistiske verkemiddel ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940 Mål 5 Massemedium

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Litteratur Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur frå dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig få litteraturhistorisk oversikt og samanheng. Tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d. ei kort ættesoge …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

Språk og kultur

Det er lagt vekt på at elever skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur og innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over tid og fortsatt er i endring.

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og i skjønnlitterære tekster fra ulike tider og kulturer

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og elevens egen samtid

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer.