Læreplanatlas

Fagstoff

Mønsterplan for grunnskolen (1974)

Bolig

Bolig · Samfunnsfag

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

183 Menneskebustader: Lægje. Økonomi. Hygiene. Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevokstrar. Reiskapar. Driftsmåtar. Mat til milliardar: Folketalet aukar. Situasjonen i dag og i framtida. 7. klassesteget Verdsrommet : Planetane, solsystemet, verdsrommet. Jorda: Form, storleik, land, kart, kartanalyse. Naturfolk - kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomadar. Dei største etniske folkegruppene. Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa …

Biotop

Biotop · Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… matmelting - oppsuging. Ernæringslære. Sjukdomar - smitte. Mangelsjukdomar (u-land). Boteråder - moderne behandlingsmåtar. WHO. Korleis organisasjonen arbeider. Aktuelt stoff. 6. klassesteget Vi forskar sjølv: Plantar og dyr. Undersøking av biotopar vår og haust. Skogen - Livet i fjæra - På fjellet. Plante- og dyreliv i vatn og vassdrag. Hus og hage. Skolehage. Fysiske og kjemiske emne. Reine stoff og blandingar …

Miljøvett og sikkerhet

Miljøvett og sikkerhet · Samfunnsfag

OG I OG PÅ HAVET

Havet som sambandsveg gjennom tidene. Utviklinga av båten. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsreglar, sjømannsutdanning. Strandbyar, ferie. Småbåtar. Sjøvegsreglar, sjøvett, badevett. orienteringsfaget. Formålet er ikkje først og fremst å presentere elevane for faglege opplysningar, fakta og resultat, men å la dei skaffe seg informasjon og kunnskap mest mogeleg ved eige studium, eige arbeid og eigne røynsler. Elevane kan arbeide individuelt eller …

også i 1 annet eksemplar
1980 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden

Samferdsel

Ordforråd

Aktuelt stoff

Menneskekroppen

Menneskekroppen · Historie · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… vitenskap. Betydningsfulle oppfinnelser/oppdagelser før og nå. Tycho Brahe Galileo Galilei Isaac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo Marconi Alexander Bell Marie og Pierre Curie Alexander Fleming Niels Bohr o.a. Menneskekroppen . Tidligere forestillinger om menneskekroppen. Legevitenskap — forskning. Hva en nå vet om: åndedrett, blodomløp, fordøyelse, kjertler, kjønnsorganer, fosterutvikling, fødsel. Verdien av mosjon. Kroppshygiene. Tannpleie. Næringsstoffene, fordøyelse - oppsuging. Ernæringslære. …

Menneskekroppen · Historie og Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Viktige oppfinningar/oppdagingar før og no. Tycho Brahe Galileo Galilei Isaac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo Marconi Alexander Bell Marie og Pierre Curie Alexander Fleming Niels Bohr o. a. Menneskeskroppen. Tidlegare førestellingar om menneskekroppen. Legevitskap - forsking. Kva ein no veit om andedrag, blodomlaup, matmelting, kjertlar, kjønnsorgan, fosterutvikling, fødsel. Verdien av mosjon. Kroppshygiene. Tannrøkt. Næringsstoffa, matmelting - oppsuging. Ernæringslære. Sjukdomar …

Minoritets- og majoritetsforhold

Mat

Havet som kommunikasjonsvei

Havet som kommunikasjonsvei · Historie

OG I OG PÅ HAVET

Havet som sambandsveg gjennom tidene. Utviklinga av båten. Strandbyar, ferie. Småbåtar. Sjøvegsreglar, sjøvett, badevett. orienteringsfaget. Formålet er ikkje først og fremst å presentere elevane for faglege opplysningar, fakta og resultat, men å la dei skaffe seg informasjon og kunnskap mest mogeleg ved eige studium, eige arbeid og eigne røynsler. Elevane kan arbeide individuelt eller i grupper. Det er viktig at …

Imperialisme

Opplysningstiden

Opplysningstiden · Historie og Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilete. Sentrale personar. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikkar Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom …

Skole og utdanning

Kunnskap om samfunnsordenen

Kunst og samfunn

Kunst og samfunn · Historie · i planen: Samfunnsfag

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetunionen og dei austeuropeiske statane. (Region.) Kampen for menneskerettane: Magna Carta. Habeas-corpus-akta. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Frigjering av kvinnene. Fråsegna om menneskerettane. (Lengdesnitt.) Samfunnet og kunsten: Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og vår tids stil. (Lengdesnitt.) Frå koloniar til sjølvstendige statar : Kolonimakter. Det britiske imperiet veks fram Frigjeringsrørsler …

Historie

Historie · Historie

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

208 Ordensreglar. Skolevegen. Trafikk. Elevfadrar. (Ta seg av dei yngre elevane.) Mål og fag. Kva skal eg lære? Arbeid og kvile (lekselesing, fritid - disponering av tida) . Fritidssyslar (korps, kor, teatergruppe osv.). Historia til skolen. Ulike arbeidsformer. Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesing, lytting) .

Analfabetisme

Teknologisk endring og redskapers betydning for livet

Samliv, familie og samfunn

Forplantning hos mennesket

Kulturarv

Kulturell og religiøs identitet

Topografisk oversikt

Topografisk oversikt · Samfunnsfag

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Handel. Transport. Hovudstaden. Institusjonar. Landsstyre. Storbyen. På fiske: Øygarden. Eit fiskevær. Fiskeplassar. Kystfiske. Havfiske. Våre nordiske granneland: Ein rundtur i Norden. Natur. Næringsliv. Folk. Fellesskap. Nordkalotten. 6. klassesteget Topografisk oversikt over verdsdelane. I arktiske strøk: Sibir. Grønland. Nord- Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i …

Topografisk oversikt · Samfunnsfag

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… i Nord- Noreg. I skogsbygda : Dalføra på Austlandet. Elvar. Trøndelag. På garden: Flatbygdene på Austlandet. Jæren. Trøndelag. Ved kysten: Sørlandet. Vestlandet. Nord- Noreg. I fjordbygda: Vestlandsfjordane. Industristader. Topografisk oversikt over Noreg. 5. klassesteget Topografisk oversikt over Europa. Kva vatnet har å seie: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vasskraft, havet, havstraumar. Atlanterhavskysten. Fjellområda i Mellom-Europa Industriområde i Europa. Ved Middelhavet. Store …

Kulturhistorie i oldtiden

Kulturhistorie i oldtiden · Historie · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

- handelsveier). Daglig liv (hjem, familie, samfunn, sosiale forhold, barnas stilling). Kultur — kunst — håndverk. Livet på jorda utenom de gamle kulturriker, f. eks. i Norge. Mennesket og metallene. Jern og stål. Magnetisme (om naturlige og litt om kunstige magneter). Kompass. Gruvedrift: Kopper. Tinn. Legeringer. Gull (alkymister). Sølv. Bruk av metallene før og nå. Redskap. Byttemiddel. Våpen. Bruksting. Smykker. …

Rikssamling i Norden

Rikssamling i Norden · Historie

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… kunstige magnetar). Kompass. Gruvedrift: Kopar. Tinn. Legering. Gull (alkymistar). Sølv. Bruk av metalla før og no. Reiskap. Bytemiddel. Våpen. Bruksting. Smykke. Norden : Drag frå den fellesnordiske historia. Småriketid - samling. Viking - bonde. Norrøn mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den …

Jordbrukets framvekst

Verdenshistorie

UNICEF

UNICEF · Historie · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, vogn, velosiped, sykkel, trikk, bil, tog. I luft: Luftballong, luftskip, fly, helikopter, jetfly, rakett, romskip, satellitt. Barn i andre land. UNICEF. Samiske barn i Norden. Aktuelt stoff.

også i 1 annet eksemplar
1980 · 3. opplag Sitat markert på kildesiden

Historisk kroppsforståelse

Historisk kroppsforståelse · Historie

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… før og no. Tycho Brahe Galileo Galilei Isaac Newton Thomas Edison James Watt Guglielmo Marconi Alexander Bell Marie og Pierre Curie Alexander Fleming Niels Bohr o. a. Menneskeskroppen. Tidlegare førestellingar om menneskekroppen. Legevitskap - forsking. Kva ein no veit om andedrag, blodomlaup, matmelting, kjertlar, kjønnsorgan, fosterutvikling, fødsel. Verdien av mosjon. Kroppshygiene. Tannrøkt. Næringsstoffa, matmelting - oppsuging. Ernæringslære. Sjukdomar - smitte. …

Brannvern

Hverdagsliv i fortiden

Hverdagsliv i fortiden · Historie · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… låglandet. Natur (markens grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. Bosetting. / byen. Bebyggelse. Næringsliv. Bosetting. Hjelpetiltak. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belysning). Arbeid. Redskaper. Opplæring. Levestandard. Klesdrakter gjennom tidene. Mytologi. Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider. Hungersnød i Finland. Finsk bosetting i …

Båtens utviklingshistorie

Båtens utviklingshistorie · Historie · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjonsvei mellom land og folk gjennom tidene. Utviklingen av båter og båttyper må tas med. Gjennomgåingen kan munne ut i omtale av våre dagers moderne tankskip og cruise-fartøy, atomdrevne übåter og hydrofoiler. Her er det naturlig å stanse ved handelsflåten og Norges stilling som sjøfartsnasjon. Selv om en …

Tradisjonell samisk samfunnsorganisering

Gammelt kulturrike

Hjelp i faresituasjoner

Tidlig bondesamfunn

Samisk historie og kultur

Norsk samfunn

Norsk samfunn · Samfunnsfag

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

… Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Økonomisk planlegging. Prisar og lønningar. Levekostnadsindeks. Noreg og verdshandelen. Hjelp til utviklingsland. Trugsmålet mot naturen: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftslova. Ureining av naturen. Giftstoff. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Forsvar og tryggleik: Forsvarsspørsmål. Forsvarsalliansar. Nøytralisme. Nedrusting. Fredsarbeid. Følgjene av krigen. Radioaktiv og biologisk krigføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringar. Framtidsutvikling. Eit oversyn over samiske busetnadsområde. Beiterettar.

Mennesker og naturmiljø

Mennesker og naturmiljø · Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Storklassar. «Opne skolar». Diskusjonar. Ekskursjonar. Elevforsøk. Plantar og dyr på heimstaden: Vi undersøkjer og utnyttar det nære miljøet. Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar. Skogen, produksjon - foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar - …

Solsystemet

Solsystemet · Samfunnsfag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar. Skogen, produksjon - foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar - satellittar. Månen. Jorda. Magnetisme. Sola og planetane. Mjølkevegen. Lys, varme og kraft. Lagra solvarme. Lys - varme og …

Religion og livssyn

Ørken

Ørken · Samfunnsfag

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørken: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduinar. Savanne: Sentral- Afrika. India. Husdyrhald. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. Naturfolk. Fjellområde: Tibet. Andesfjella. Folkerikaste områda i verda: India. Kina. Japan. Java.