Skriving emne

Fra og med Kl. III maa desuden Læreren 1 Gang maanedlig give et historisk Emne til skriftlig Behandling paa Skolen.

Naar man har holdt paa med gjenfortælling nogen tid, kan man nu og da la elevene prøve sig paa at skrive smaa stiler om enkle emner efter lærerens veiledning, enten om noget de kjender godt fra skolens undervisning, eller om noget de selv har oplevd.

Aa kunna lesa baacle landsmaal og riksmaal tydeleg og med skyn, gjera greicla for eit utval av bokavlen i baae maal, paa lag 50 sidor, 30 i hovedmaalet, 20 i det andre, og skriva ein lett stil av forteljande eller skildrande slag skikkeleg og klaart i nokolunde maalrett form.

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving (arbeidsoppgåver) : Fri stil. Gruppestil. Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

3. Rettskriving: 3 Reglene for e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, (B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord.

111. Rettleiing.

Hver elev har ei bok som han fører inn de skriftlige arbeidsoppgåvene sine i.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… naturleg å bruka konsentrasjonslesing. Det kan ein gjera ved at ein ei tid samlar seg om eit verk, ein forfattar, ein tidbolk eller eit visst emneområde. Dette siste kan òg gjelda skriftlege øvingar. Hovudmål og sidemål Morsmålopplæringa i gymnaset skal læra elevane dei to offisielle skriftmåla i landet. Dei har kvart for seg sin litteratur, si serskilde bøygningslære og rettskriving, …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

— For hvert klassetrinn må det settes økte krav til presisjon, tankeinnhold, saklighet og rettskrivning.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Dette stoffet skal til slutt legges fram i form av et kort foredrag eller en yrkesstil.

IV. Plan 1.

… egne opplevelser. Referater av enkel sak-tekst og besvarelse av spørsmål til en tekst kan være bra oppgaveformer, like ens korte beskrivelser av utført arbeid eller oppdrag. Brev- og søknadsskrivning må også komme med. Tradisjonell stilskrivning vil ikke alltid være heldig for disse elevene. Språklæren for disse elevene bør trolig ikke innta noen særlig framskutt plass og opptre som egen disiplin. …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1. God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet. Den krever god disposisjon, korrekt …

ARBEIDSMÅTER

Både for øye og hånd må retningsbevegelsen venstre-høyre øves inn, og likeså den tilbakegående bevegelsen til ny linje.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler …

LÆRESTOFF

Elevane skal lære å gje uttrykk for sine tankar, meiningar og kjensler, munnleg og skriftleg, med klår, logisk og rett språkbruk.

ARBEIDSMÅTER › 7. Penn og blekk

7. Penn og blekk

ARBEIDSMÅTAR

Skriverørsla frå venstre til høgre har til føresetnad at ein skriv med høgre handa.

C. ARBEIDSTEKNIKK

22 må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler ///. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing . Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Den som retter og veileder, må gi råd om hva som er forståelig for at budskapet i teksten skal nå fram.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Etter kvart lærer elevane å gjere tekstane mest mogleg lettlesne og forståelege ved hjelp av setningsdeling, avsnitt, store bokstavar og teiknsetjing.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

2.4 Felles mål for modul 1, 2, 3 og 4 Elevane skal kunne uttrykkje seg klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i ha kunnskap om grammatikk og stilistikk og kunne nytte dei viktigaste omgrepa i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om og kunne gjere …

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

51 skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og for ulike formål, og de skal kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer.