Undervisning og arbeidsformer

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, vestetter i Noreg.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Læraren må difor alltid førebu seg godt så han kan fortel ja og skildra klårt, livfullt og hugtakande, og såleis at det høver best mogeleg for dei ymse klassestega.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870—80—90-årene).

V. Soge › III. Rettleiing.

Ein går ut ifrå det elevane har hatt av historisk stoff i heimbygdkunnskap i dei tre fyrste skuleåra.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

En slik tur gir stoff både til religionstimene og timene i heimstadlæren.

3. Leseverket bør dessutan innehalda: a) emne frå soga som fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss,

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

På den annen side vil elevene i historieundervisningen kunne få øving både i norsk og tegning osv.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

På same måten vil elevane når dei har sogeopplæring, kunna få øving både i norsk og i teikning osb.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga, og i teiknetimane kan borna teikna ting som har interesse for sogeopplæringa.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Minstekrava i rettskriving gjeld overalt berre dei vanlegaste ord som høyrer til ordpensumet for skuleåret.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei bør få nokre høvelege oppgåver til arbeid på skulen, men ein må ikkje gå for langt her, og arbeidsoppgåvene må aldri vera vanskelegare enn at borna lett og gjerne vil løysa dei på eiga hand eller saman med ei gruppe kameratar.

Av det stoff som er nevnt i p. 1—4, tar en med det en rekker, og det en mener høver best.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoffet som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… deira soge går ein ikkje igjennom. 5. skuleåret. Gamletida og mellomalderen til ikring 1500 e. K. I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar stendig stødde til bilete, til teikningar som borna gjer, og til museumsvitjing dersom det er høve til det. …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Avskrift som ikke er gjennomgått på forhand, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.

Tala gjev noko rettleiing om kva borna jamtover kan greia, men ein må her og seinare vera merksam på at skilnaden på klassene kan vera

111. Norsk. › I. Mål.

Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar, heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga), å skildra personar og mønsterskapnader, dyreskildringar, idrott, liv og arbeid heime, oppgåver som er henta frå skulearbeidet.

Det gjelder om å finne fram til «heltene» fra fredelig arbeids- og kulturliv.

Hans Nielsen Hauge: Ganske kort om pietismen, begynnelsen til skolestell, konfirmasjon, folkeopplysning. Noe utførligere om Hans Nielsen Hauge selv.

V. Soge. › I. Mål.

Når det gjeld å ta med anna stoff i opplæringa, er ein ikkje bunden til normalplanen. Her prøver ein å ta med lesestoff som best høver for dei ymse skuleåra og klassene. Det kan vera stoff som klårar opp andre emne og bolkar enn dei som høyrer til minstekrava — eller anna stoff.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Ved lesing av historisk stoff og ved arbeid med faget ellers vil det selvsagt bli tatt med en hel del karakteristiske detaljer også navn og årstall som elevene ikke skal lære.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Det gjelder om å finne fram til «heltene» fra fredelig arbeids- og kulturliv.

En tar vesentlig med dette:

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

«Resonnerende oppgåver» 2 i vanlig mening må en være varsom med å gi.

1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1. Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både med omsyn til innhold og språk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

86 Det stoff som er ført opp for det einskilde skuleåret, kan ein ta i den orden ein meiner høver hest (sjå dg merknaden etter p.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna om de ønsker det få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner seiv som de vil fortelle om.

1. Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både med omsyn til innhold og språk.

III. Norsk › I. Mål.

For å nå dette mål må skolen ved høvelige arbeidsmåter få barna til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til barnas utviklingstrin, og gi dem øving i: 1.

Ordforrådet må svare til barnas evner og utviklingstrin.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei.

Lesestykker som gir høve til leik, bør en nytte ut på denne måten.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Høgsterett skjerper t. d. straffa. — Skadebotsaka. Laga formannskaps- og heradsstyremøte i klassa osb.

Litt dramatisering.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

1. Taleøving: Øving av mer ukjente ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing. Små, lette fortellinger dramatiseres. Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet. 3. Rettskriving: E —æ - vanskeligere tilfelle. (Æ-omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

53 eller få dem ferdig utformet, men de kan også «leike seg» gjennom et stykke uten ord, altså som pantomime.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Lesestykker som gir høve til leik, bør en nytte ut på denne måten.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et selvstendig ord: B: gutt gutten gutter guttene, lese leser, stygg …

3. Det lever folkeslag mange stader på jorda i dag på heilt anna vis enn vi gjer her i Noreg: Eskimoliv. Livet hjå eit negerfolk

Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Alle elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgåve (f.

I norsktimane kan ein la borna skriva små stilar om det ein har arbeidd med i heimstadopplæringa.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Har ikkje same læraren jamsides med soge eitt eller fleire av dei faga som er nemnde her, så bør det i alle fall vera samarbeid mellom lærarane.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Ein kan og gjeva einskilde elevar sjølvstendige oppgåver å arbeida med.