Undervisning og arbeidsformer

V. Historie. › III. Rettleiing.

Yed lesing av historisk stoff og ved arbeid med faget ellers vil det selvsagt bli tatt med en hel del karakteristiske detaljer — også navn og årstall — som elevene ikke skal lære.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Mer bør en ikke kreve at de skal lære av navn og årstall — etter resultatet av de undersøkinger som er gjort hos oss (U.P.).

V. Historie. › III. Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner seiv som de vil fortelle om.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Ein kan og gjeva einskilde elevar sjølvstendige oppgåver å arbeida med.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter kvar overskrift er det jamnast (med vanleg prent) ei stutt rettleiing om arbeidsmåte og stoff (kor mykje ein skal ta med, kva ein skal leggja mest vekt på e. I.).

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgaver å arbeide med. Oppgavene blir til under klassens arbeid med emnet, elevene kan selv velge oppgavene, eller læreren kan gi dem.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500 — 1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Ellers må — så langt råd er — minstekravene fastsettes nøyere i de bøker og andre hjelpemidler som godkjennes til bruk i skolen.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Oppgåvene blir til medan klassa arbeider med emnet. Elevane kan sjølve velja oppgåvene, eller læraren kan gjeva dei.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Nokre døme på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Meir bør ein ikkje krevja at dei skal læra av namn og årstal etter utfallet av dei etterrøknader som er gjorde hjå oss (U. P.).

V. Historie. › III. Rettleiing.

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgåver å arbeide med.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

En kan her — om det blir tid og høve til det — også ta med følgende stoff: Enten ett eller flere av punktene 7 a—d eller punktene 2—4 for 5. klasse.

Slike pst.-tall er fort opp i parentes flere steder i planen og gir noen rettleiing om hva elevene gjennomsnittlig kan greie, men en må både

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner selv som de vil fortelle om.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Gruppene eller kvar einskild elev i gruppa kan laga kvar sin del av ei sams oppgåve (klasseoppgåve eller gruppeoppgåve).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de * Det som er merket med * er minstekrav bare for guttene.

Serleg verdlaus er ho i småklassene.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) skjematisk oversyn.

Gjennomgått avskrift kan ein bruka, men snarast råd er bør ein koma over til utanåtavskrifta,¹ som ein kan nytta frå andre skuleåret.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Mer bør en ikke kreve at de skal lære av navn og årstall — etter resul- tatet av de undersøkinger som er gjort hos oss (U.P.).

I. Mål.

Både ved høgtlesing og stillelesing er det stor individuell skilnad.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Oppgåvene blir til under klassens arbeid med emnet, elevene kan seiv velge oppgåvene, eller læreren kan gi dem.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Magnus Lagabøter. i. Svartedauen 1350. j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt …

V. Soge. › III. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få stø seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må 6g få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

V. Soge. › I. Mål.

Det stoff som høyrer til minstekrava (d. e. det stoff ein skal gå igjennom ved alle skular) 1 , er sett med kursiv i arbeidsplanen.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

En kan bruke de nøyaktige tall eller avrunne dem som det best høver.

V. Historie. › III. Rettleiing.

En kan bruke de nøyaktige tall eller avrunde dem som det best høver.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å finna svar på spørsmål med leseboka eller annan litteratur til hjelp).

Borgarkrigane — ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Det stoff som hører til minstekravene (d. e. det stoff som skal gjennomgås) 1 , er satt med kursiv i arbeidsplanen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

De bør få en del høvelige oppgaver som arbeid på skolen, men en må ikke overdrive her, og arbeidsoppgavene må aldri være vanskeligere enn at barna lett og gjerne vil løse dem på egen hånd eller sammen med en gruppe kamerater.

Framstillinga må en gjøre så konkret som råd er, og knytte den til fortelling om personer og hendinger.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Lærerens muntlige fortelling og skildring er meget viktig på alle klassetrin. Læreren må derfor alltid forberede seg godt så han kan fortelle og skildre klart, livfullt og 1 De undersøkinger som det er gjort rede for i U.P., viser at elevene husket 24 pst.

I det vesentlige gjennomgår en stoffet ved at læreren skildrer og forteller,

Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.

Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig.*

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Dei gode lesevanane som borna får gjennom still-lesinga, må læraren freista føra over på lesing i orienteringsfaga.

lesinga gjev, vil ho i stor mon stø både heimstadlæra — på dei lågare klassestega — og seinare dei andre faga òg. Ein må difor

Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med dei andre faga.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Sameleis høver det ofte godt i geografiopplæringa å ta med sumt frå soga til dei ymse landa og stadene for å syna samanhengen mellom dei geografiske tilhøva og soga om folket o. m.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar.

eller få dem ferdig utformet, men de kan også «leike seg» gjennom et stykke uten ord, altså som pantomime.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

53 eller få dem ferdig utformet, men de kan også «leike seg» gjennom et stykke' uten ord, altså som pantomime.

V. Soge. › III. Rettleiing.

85 timane lærer elevane songar som høver til historiske emne, og som ein syng i sogetimane når det høver.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… av en time. Øving i å lese opp for kameratene. Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet. Innhold av lesestykker utnyttes til leik. Utfyllende lesing. 3. Rettskriving: En videre øving av e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, lang og kort å-lyd, diftonger, deling av ord, B: kj, ki, ky, skj,

Opplæringa i grammatikk ligger ganske særlig godt til rette for gruppearbeid av elevene eller for individuell opplæring.

Gruppene eller hver enkelt elev i gruppa kan lage hver sin del av en fellesoppgave (klasseoppgave eller gruppeoppgave).

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3'. Det lever folkeslag mange stader på jorda i dag på heilt anna vis enn vi gjer her i Noreg: Eskimoliv. Livet hjå eit negerfolk osb.