Religion, livssyn og filosofi emne

111. Rettleiing.

Ei slik kyrkjeferd gjev emne både til religionstimane og til heimstadlæra.

Arbeidsplan.

… epokane saman, til å setje dei i rett historisk samanheng og til å skape rett historisk perspektiv. B. Eller desse 4 epokane: 1) Arven frå antikken, 2) Mellomalderkulturen, 3) Renessanse og reformasjon, 4) Den franske revolusjonen og Napoleon, med dei oversyn som knyter denne lesnaden saman. Til serarbeid kan ein i klasse III og IV nytte om lag 10 timar. …

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

Diskuter hva dere synes om den måten fremmede folkeslag (eller fargede mennesker) framstilles på i en film.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… på skolevei/med skoleskyss. Trafikkpatrulje. Helg og høytid. Advent (symboler, juleforberedelser). Jul (lage julepynt, dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen). Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › 3. Vernestoffer.

Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) .

LÆRESTOFF

Elevene må få en følelse av samhørighet med mennesker som bor i land der de aldri har vært, med folk som taler språk som de ikke forstår, som ser annerledes ut, som har annen hudfarge, og som lever under andre forhold enn de elevene kjenner fra sitt hjemsted.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen bør søke å fremme elevenes følelsesmessige engasjement i forhold til mennesker og samfunn, og i forhold til tradisjon, religiøse, etiske og estetiske verdier, Dersom elevene på dette alderstrinn skai få kjennskap til og forståelse av de kristne grunnverdier, er det vesentlig at de far et voksent møte med den idéverden og det trosinnhold som disse verdiene springer ut av.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

I samfunnsfag skal det gis oversyn over andre religioner og livssyn og arbeidet for fred og forståelse mellom nasjonene.

ARBEIDSMÅTER

Orientering om de store verdensreligioner skal gis i samfunnsfag.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… kroppsfunksjonane) . Helsereglar (kosthald, rikeleg søvn og mosjon, rett påkledning, hygiene, tannrøkt) . Klede og klima. Skolevegen. Trafikktryggleik til og frå skolen. Oppførsel på skoleveg /med skoleskyss. Trafikkpatrulje. Helg og høgtid. Advent (symbol, juleførebuing) . Jul (lage julepynt, dekorasjonar, julegåver, julekort, fest i klassen). Samiske juleskikkar. Jul heime og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikkar i andre land). …

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

… andre fag. Ut fra fagets målsetting peker fagplanen mot en metodikk preget av elevaktivisering, at eleven er en ressurs og at elever får ansvar for egen læring. Fagplanen i samfunnslære inneholder emnet religion/etikk. For elever på toårig grunnkurs skal også dette arbeidsstoffet være obligatorisk. Ca. 25 uketimer skal brukes til problemstillinger knyttet til religion/etikk, først og fremst som en integrert …

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

Religioner og livssyn: De store verdensreligionene. Sekulære livssyn. Hva religion og livssyn har å si for mennesker, kultur og samfunn. Respekt for mennesker med ulik bakgrunn.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

Arbeidet med emnet skal gje eit oversyn over andre religionar og livssyn og det dei har å seie for einskildmenneske og for samfunnet.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Elevene må få klar over hva en religion er, og hva det vil si å ha et livssyn, og de må få innsikt i den betydning livssynet har for enkeltmennesker.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Elevene må få kunnskaper om ulike kulturer og det kulturelle mangfold som preger verdenssamfunnet.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Religion – individ – samfunn: Religionens og livssynets betydning for enkeltmennesket. Religionen som kultur- og samfunnsfaktor.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Minoritetenes situasjon i denne forbindelse bør behandles, særlig med henblikk på innvandrerne i vårt eget land.

Hovudområdet omfattar sosialisering, personleg økonomi, fleirkulturelle samfunn, religionen si rolle i kulturen, samlivsformer og kriminalitet.

GENERELL DEL › Innledning

Disse kan anskueliggjøres med utgangspunkt i Bibelen, men også ved eksempler fra andre religioner, fra historie, fortellinger og biografier, fra sagn, lignelser, myter og fabler.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Utforskaren

- diskutere korleis religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper moglegheiter og utfordringar

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over likheter og ulikheter i identiteter, levesett og kulturuttrykk og drøfte muligheter og utfordringer ved mangfold

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over likheter og ulikheter i kulturuttrykk, identitet og levesett innenfor og mellom majoritet og minoritet i Norge og Sápmi/Sábme/Sáepmie