Historie emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… og religiøgse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhed). Videnskaberne og kunsten. Næringsveie (kolonialpolitik) og samfundsforhold (den sociale bevægelse). De nordiske riger efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 24. 17de mai-

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

Befrielsen. Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Udenrigspolitiken 1660—1720. Fredstiden efter 1720: Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorf). Norge siden 1660.

MÅL › 2. Sambandstidi (1319—1450).

Sambandet med Sverike. Hanseatane. Den store mannedauden. Nasjonal nedgang. Folkevisone. Det norderlendske sambandet. Sambandssemja med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrar og futar, danske bispar, dansk riksmål. Vesterhavsøyane miste. — Sverike sjølvstendig (Christian II og Gustav Vasa). — Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byar. Bondestrid. Christian …

II. Minstekrav.

Norge fra omkr. 1500 — 1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen kravet om kolonier blir sterkere.

FЕANSK › Pensum

… ein skal lese igymnaset: I. Utvalde bolkar (epokar) av historia i oldtid, mellomalder og nytid, som skal gi vidare innføring iverdshistoria for 1815.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

229 Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid.) Årstidene i Norden. Årsakene …

D. Hydrologi

… , urbanisering Mi gras joner

OG I OG PÅ HAVET

Historiebøkene gjev opplysningar om korleis havet har vore nytta som sambandsveg mellom land og folk gjennom tidene.

LÆRESTOFF

Historieundervisninga skal hjelpe til å ta vare på vår nasjonale eigenart og identitet, men ho må ikkje føre til sjåvinisme og nasjonalt trongsyn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. Germanske riker. Den arabiske folkevandring.

I. Nordens historie › 5. Opplysningstida på 1700-tallet

5. Opplysningstida på 1700-tallet d) 1770-1850

Del 3 a › 2. MÅL

… funksjon. 3.2 Emneliste 1 Obligatoriske emner i politisk idéhistorie: — Den greske bystat og politisk teoridannelse (Platon og Aristoteles) — Middelalderen; tanker om stat og kirke — Renessansen; Machiavelli — Opplysningstiden — Liberalisme — Konservatisme — Marxisme — sosialistiske retninger — Anarkisme — Fascisme, nazisme — Feminisme — teorier om kvinnefrigjøring — Populisme — Politiske ideer — innhold og funksjoner …

I. Nordens historie › 1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

1. Den amerikanske og den store franske revolusjon

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En bør vise hvordan den har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Noregshistoria vil naturleg nok ha brei plass i undervisninga.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Selv om det skal legges særlig vekt på arbeidet med utviklingen i norsk historie fram til 1814, skal stoffutvalget være åpent i tid.

TUNGHØRTE

Kulturarven er slik sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og faget norsk for døve og sterkt tunghørte skal oppmuntre elevene til å bli aktive bidragsytere i denne prosessen.

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare hvorfor historikere og andre deler tidsløp inn i perioder og diskutere hvilke kriterier som ligger til grunn for dette Samfunn og mennesker i tid

GENERELL DEL › Innledning

En sammensatt ungdomskultur I tidligere tider skjedde en større del av oppfostringen ved at barn og unge direkte tok del i de voksnes praktiske virksomhet for å løse felles oppgåver. Nå skjer storparten av opplæringen i skoler — i spesialiserte institusjoner med undervisning som oppgave.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske kulturminner og hvordan mennesker levde i den tiden kulturminnene er fra, og sammenligne med hvordan vi lever i dag