Samfunn og politikk

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsmaterialer til hus og skip, og metaller.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, blir verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. › 18. Norge under verdenskrigen.

18. Norge under verdenskrigen. 19. De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien. Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt selvstyre. Storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan …

V. Historie. › II. Minstekrav.

Seinere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde ta Finnmark. Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv. Gustav Adolf med i 30-årskrigen. Grensene i Norden 1660 de …

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip selv og førte ut varene sine.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda,

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.

Stemmerettskravet reises.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

b. Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før — og de var de fleste. Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kongen må seige jordegods som går over til kjøpmenn i byene, til embetsmenn og seinere leilendingene. Tallet på selveiende bønder stiger.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner li! fisket, vass-saga til skogdrifta.

overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

Større varebytte. Byene får større betydning.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kongen må seige jordegods som går over til kjøpmenn i byene og embedsmenn og seinere leilendingene.

V. Soge. › I. Mål.

Handelen på koloniane har skapt rikdom på midel i England.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jarnvegar, hamner og fabrikkar vert bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar.

V. Soge. › I. Mål.

Seinare tok nederlendingane og engelskmennene over handelen på India.

I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Tysk lands samling (187 1): Ein tek helst med dette; Av dei mange tyske statane var det etter kvart Preussen som vart den mektigaste og rikaste (industri i Rhinland).

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Hanseatene har fått tak i utførselen over byene.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

— Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. d.: 1) Dei skal bygg ja ny veg i ei bygd.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… p. 9.) 9. Nord-amerikanemes frihetskamp (omkr. 1780) Washington, Franklin. 10. Den franske revolusjon (begynte 1789) og Napoleon: Borgerne. Nytidens samfunn mot adelen og geistligheten. Napoleon (kort). ll.Norge 1660—1814. a. Eneveldet 1660. Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans godseierne og storborgerne, især i København. Noe om hvordan …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Sverike greier å koma seg or sambandet. Noreg greier det ikkje. Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden. Hanseatane har fått tak i utførsla over byane. Danskar får stillingar som kongens tenarar embetsmenn. 6. skuleåret. Med 6. skuleåret skulle det vera råd for borna å skjøna tidsavstand når utgreiinga blir gjord så klår som mogleg t. d. ved at ein …

Et middelaldergods og livet der.

Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… Klede av dyreskinn. Fleire huslydar slo lag. Lærde å dyrka bygg. Mol kornet mellom to steinar. Husdyr fekk dei seinare: ku og geit. Etter kvart meir jorddyrking. Dei handla med reiskapar av stein. Steinaldersgravfunn. 2. Gard og bygd i soge tida (5. skuleåret). Reiskapar dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding. Jaktmåten. Husa dei budde i, klede kleda til …

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting. Tømmerkoia.

Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei òg. Store streikar og lockoutar.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… etterspørsel etter varer Norge kan skaffe; fisk, tømmer, jem. Nye redskaper i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift -- vass-saga. Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk. Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere seinere engelskmenn. Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og …

3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar. Jarnvegar, hamner og fabrikkar blir bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by. De viktigste husdyra tas med her, om en ikke har fått tilstrekkelig tid til å behandle dem i 2. klasse. Arbeidsøvinger: Lage hus i kartong eller i …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av kinesarane). Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane. 4. Noreg frå ikring 1500—1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret). Dei store oppdagingane, auken i folketal og i varebytet i Vest-Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter mat-

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De som trengte norske varer mest, og derfor kom etter dem, var nederlendere og etter hvert engelskmenn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Det blir reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeids- tida for næmingar: Framlegg blir gjort til Stortinget sendt riksstyret til utgreiing departemental nemnd vald gjev tilråding som blir send til fagsamskipnad og arbeidsgjevarlag som skal gjeva fråsegn riksstyret set fram proposisjon sosialnemnda i Stortinget har proposisjonen føre og gjev tilråding førehaving i Odelsting og Lagting sanksjon.

9. Gladstone (død 1898) og demokratiet i England.* (Frihandel, alm. stemmerett.)

Stemmerettskravet reises.

3. Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir sått fram for Stortinget — sendt til regjeringa til

V. Soge. › I. Mål.

Samspelet mellom dei ymse levevegane vart naudsynlege og førde til gjensidig stønad og samarbeid o. m.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Konsulatsaka (nemner at det var fleire andre saker). 10. Christian Michelsen og 7. juni 1905 11. Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å …

Samspillet mellom de ymse næringer ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

Maskiner og fabrikker (7. klasse).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Det ein må få fram i opplæringa dette året, er mel. a, dette: Den tekniske framvoksteren, dei nye maskinane, fabrikkane lagar om alle samfunnstilhøve, skaper ny og skarpare sosial motsetnad.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Påvirkning fra Februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Det var ætta som skaffet medlemmene sine rett, vernet dem mot urett.