Samfunn og politikk

g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova. Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord-Amerika

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

Einvelde 1660. Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike. Døme: Vandringa til vestgotane. Frankarriket var eit av dei nye rika. Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt). Noreg ikring 800 — 1500. a. Gard og bygd i sogetida: Reiskap, …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660. Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane. Talet på sjølveigande bønder stig. I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter i Øystersj ølanda, …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

arbeider — ved å følge konkrete saker : 1) Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaffer pengene, som leder arbeidet.

Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Statsmakt kongar (farao). Dei store byggverka blir reiste med trælar til arbeidskraft.

I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

arbeider ved å følge konkrete saker: 1) Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaff er pengene, som leder arbeidet.

f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskapar i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. Arbeidsøving: Teikna reiskap, høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. Plantelivet. Gran, furu, bjørk, or, einer, tytebær, blåbær, lyng. Arbeidsøving: Teikna gran, furu, bjørk o. a., …

Skipsfarten øker voldsomt.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. Dei fyrste faglaga …

Fisking og annet arbeid i samband med den. Fiskeprodukter. Salting. Tørking. Hermetikk.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

… Gras og høy. Redskaper: Rive, høygaffel, slåmaskin m. m. Innkjøring. Låve. Insekter: flue, humle, veps, bie. Arbeidsøvinger: Tegne redskaper, høy vogn. Skuronn: Innhøsting. Korn. Poteter. Grønnsaker. Frukt. Tresking. Mølle. Mel, brød, baking. Arbeidsøvinger: Forme og tegne poteter, grønnsaker, frukter brød. Husdyr; Ku, sau, hest, geit, gris, fjærfe utseende, levesett, egenskaper, nytte. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Flesk. Egg, fjær. Ull. …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket — torskeliner, i skogs- 1 Dette går ein nøgnare igjennom i kyrkjesoga.

3. Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting. Tømmerkoia.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Muhamed (ikring 600) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt).

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

England har svære økonomiske interesser allstad i verda. Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg i norsk industri såleis er det og i mange andre land.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidarrørsla har framgang. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar.

Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før — og dei var dei fleste. Men jamsides med jordbruket tok dei til å driva

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

b. Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før — og dei var dei fleste.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… blå bær, lyng. Arbeidsøving: Teikna gran, fure, bjørk o. a., kvist og blad. Forma og teikna kongler, bær, sopp. Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløyting. Tømmerkoia. Arbeidsøving: Teikna tømmerkøyring, tømmerkoia. Dyre 1 i v i is kog og på fjell: Rev, ikorn, hare, lemen, ulv, bjørn, elg, rådyr, hoggorm, maur, — orrhane, tiur, rype, hakkespett. (Ein tek med …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Noreg frå ikring 1500 — 1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… sæter. Borna kan og lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane. Vinteren. Jul: Førebuing til jul. Juleinnkjøp. Krambu. Der ein bur i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og på vegar. Frukt på julebordet. Døme på arbeidsøving: Laga krambu …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… (nemner at det var fleire andre saker). 10. Christian Michelsen og 7. juni 1905 11. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei dg. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn røysterett for kvinner 1913. 8. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull, Edu Grieg. Nansen og Amundsen. 9. Unionsstriden med Sverike fram til …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget - åfå større makt over budsjettet, å sette ned skattene og vinne selvstyre i bygda.

Grunnlova (17. mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 1910. England har svære økonomiske interesser allstad i verda. Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg i norsk industri såleis er det og i mange andre land. 7. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom-arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga Ivar Aasen (ikring …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i bygda.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

— Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. d. : 1) Dei ska) byggja ny veg i ei bygd.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Kommunalt sjølstifre, storting, regjering, domstoler: Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider ved å følge konkrete saker: 1) Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaff er pengene, som leder arbeidet.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

95 Røysterettskravet vert reist. Vinstrepartiet vert skipa. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stoffet i kvar klasse tek ein i den rekkjefylgja det best høver. Skulen, heimen og vegen til skulen Skulen. Klassa, kameratane, namna deira. Døme på arbeidsøving: Pinnelegging og teikning: Born på veg til skulen. Småting laga av kartong til bruk ved borna sitt arbeid i skulen, t. d. øskje til bokstavar og ord, reknebrikker o. m. Lita bok til dei …

IV. Heimstadlære › 11. Minstekrav.

1. Barna skal lære å forstå slektsforholdet og samhørigheten innen den nærmeste familie, og livet i heimen i yrke og helg.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier. George Stephenson. Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitskap. Folketalet aukar veldig — …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier. George Stephenson. Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium — …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang og moderne brødfabrikk.

V. Soge › III. Rettleiing.

Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier.

Slutt på den sterke voksteren i industrien.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Maskiner og fabrikker (7. klasse). Det fullstendige omskiftet i industrien en omkalfatring av produksjonsteknikk og omsetningsliv, fra handverksmessig smådrift til fabrikkmessig stordrift, fra menneske- og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Samtidig med at striden om koloniene skaper sterkere motsetninger, blir verden gjennom voksende varebytte og arbeidsdeling mer og mer knyttet sammen til en helhet økonomisk.

I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 166 o—l 8 1 4

Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København.