Samfunn og politikk

V. Soge. › I. Mål.

Samspelet mellom dei ymse levevegane vart naudsynlege og førde til gjensidig stønad og samarbeid o. m.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… samferdselsmidler. George Stephenson. Alt det nye kommer ikke tilfeldig — bygger på forsøk gjennom lange tider og på teoretisk studium — vitenskap. Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår. Liberalismen — Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen. 4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter …

De første fagforeningene i begynnelsen av 1870-årene.

Handverkerlaug.

V. Soge › III. Rettleiing.

Stang —- overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

I den første delen av dette tidsavsnittet kom utlendinger med sine egne skip og hentet de varene de kjøpte. De som trengte norske varer mest, og derfor kom etter dem, var nederlendere og etter hvert engelskmenn.

Arbeidernes kår var utrygge. Fabrikkene stengte ofte på grunn av dårlige tider (kriser), vassmangel o. l. Da kom arbeiderne på bar bakke og led nød.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei store byggverka vert reiste med trælar til arbeidskraft.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva.

Norge fra omkr. 1500—1660. Nye innslag i næringslivet (6. klasse).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Kvinnene blir trukket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Olav Kyrre var kanskje den fyrste.) f. Kyrkja i Noreg vert samskipa: Erkebiskop i Nidaros.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

21. Kommune og stat i Norge i dag.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Embedsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen. Dette forandrer seg omkr. 1830.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

]• Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 15. Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen.

15. Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

92 og vinne selvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Hva de betydde da og nå. Dengang uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikking og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.

V. Soge. › I. Mål.

Opplæringa skal hjelpa elevane til så langt råd er i denne alderen å forstå det samfunnet dei lever i at samfunnet stendig brigdast, og at det er visse årsaker til omskiftet.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Men når nederlendingane og engelskmennene låg i ufred, skaffa nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Trettiårsufreden (slutt 1648) (stutt): Både ein strid mellom katolikkar og protestantar og mellom keisaren i det tyskromerske riket og einskildfyrstane, mellom keisaren og franskekongen. Tyskland meir kløyvd, utarma.

V. Historie. › II. Minstekrav.

4 5, Portugiserne var den ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste havneby. Seinere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India. Magellans jordomseiling. Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne). Det som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et …

Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Etter kvart hadde nordmennene fleire og fleire skip i fredstid og. Norsk skipsfart tek til åfå noko å seia.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Arbeid: Fisking og annet arbeid i samband med den. Fiskeprodukter. Salting. Tørking. Hermetikk.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Slaver gjør det tunge arbeidet på jorda og i handverket.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… mellom katolikker og protestanter, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet. 7. Norge omkr. 1500—1660. a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern. Nye redskaper i bruk: i fisket …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Nye redskaper i bruk: i fisket — torskeliner, i skogsdrift — vass-saga. Ny fiskerikdom : silda i Viken og ved vestkysten. Jern-, kopper- og sølvverk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og nå. Dengang uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikking og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. …

Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere. Samspillet mellom

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjoner.

Industriell revolusjon. Damp — James Watt —, kull, jern. Spinne- og vevemaskiner. Nye samferdselsmidler.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

arbeider — ved å følge konkrete saker : 1) Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaffer pengene, som leder arbeidet.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen Karl Johan som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten..Embetsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Parlamentet vil også bestemme over nybyggene i koloniene.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2) Det skal bygges en ny vei i bygda: Følg den saka på samme måten.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge konkrete saker: 1.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ikring 1830. 3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i bygda. Formannskapslovene 1837. Kva dei hadde å seia då — og no. Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikkinga og striden …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embetsmenn.

Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Kvinnene blir trukket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv. Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erkebispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian III og Olav Engelbrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er …

for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjølandene og Norden.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord-Amerika til Sør-Europa.