Samfunn og politikk

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Styringsorganer i skolen og lokalsam- funnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Det bør trekkes sammenligninger med styreformer i andre land.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Næringsliv og arbeidsliv i Noreg: Oversyn over viktige næringsvegar. Konkret døme frå oljeindustrien: korleis olje har vorte til, og korleis utvinninga går føre seg. Konsekvensar av rask utvikling innanfor ei næring.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Emnet skal gi oversikt over naturressurser og vise sammenhengen mellom bruken av ressursene og næringslivet.

BARNS HVERDAG

En første innføring i arbeids- og yrkesliv tar utgangspunkt i foreldres og nære voksnes yrker og i arbeidslivet på hjemstedet.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Land og steder: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følger for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mel- lom landene etter ressursgrunnlag. Konkrete eksempler. Sammenligning.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

Vi samarbeider med andre: Noreg og Europa. Norsk u-hjelp. Noreg og FN.

VERDA UTANFOR EUROPA

Det at landa er gjensidig avhengige, bør ein sjå i historisk samanheng.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Hoved- aspekter ved store internasjonale konflikter – mellom øst og vest og mellom nord og sør – må belyses, og en må behandle ulike måter å arbeide på for å skape en trygg og rettferdig verden.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom einskildmenneske, land og regionar.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Fredsarbeid: Konfliktar og konfliktløysing mellom grupper og nasjonar. Vilkår for fred. Trygging av freden i verda.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Internasjonal politikk: Øst/vest-konflikten, våpenkappløp og nedrustningsarbeid. Nord/syd-konflikten, avhengighet og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsallian- ser. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

Vi samarbeider med andre: Norge og Europa. Norsk u-hjelp. Norge og FN.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Et sentralt mål er å gi elevene kunnskaper om utviklingslandene.

Mål

Lærestoff med tilknyting til samfunnskunnskap må hjelpe elevane til å forstå menneskeleg samhandling og korleis forhold mellom menneske, grupper og nasjonar kan vere prega av harmoni og konfliktar.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

… vest og mellom nord og sør – må belyses, og en må behandle ulike måter å arbeide på for å skape en trygg og rettferdig verden. FNs rolle må stå sentralt i dette. En må informere om hva Norge kan gjøre for å bidra til avspenning. Undervisningen må gi en saklig, allsidig og balansert framstilling. Arbeidet med emnet må bidra …

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Enkeltmennesket, kulturell sammenheng og sosialisering: Oppvekstmiljø. Sosiale normer og roller. Sosialt nettverk. Identitet og tilhørighet. Å være ung i ungdoms- miljø og ungdomskulturer.

Ein må freiste å skape innsikt i korleis livssituasjonen for kvar einskild vert påverka av andre, og korleis sosiale roller som knyter seg til det

KVARDAGEN FOR BARN

Elevane skal lære å sjå seg sjølv som medansvarlege i heimen, på skolen og i kameratflokken, og lære respekt for menneske med ulik bakgrunn.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Å leve saman: Ulike samarbeidsformer. Omsorg for medmenneske lokalt og globalt.

KROPP OG HELSE

Samlivsære er sentralt i dette emnet, men henger sammen med andre hovedemner i denne planen og emner i andre fag som tar opp samliv mellom mennesker.

Livsformer og tradisjonar som har prega familien i ulike tider og kulturar, bør dragast fram.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Familie og kulturelle variasjoner: Livsgrunnlag, livsformer og tradisjoner. Familien som sosial enhet: Familiestruktur og funksjoner. Roller, oppgaver, ansvar, likestilling. Ekteskap og samliv.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Det pluralistiske samfunnet: Å leve saman med menneske med andre religionar og livssyn. Åndsfridom og toleranse. Fellesverdiar med tilknyting til FNs verdsfråsegn om menneskerettane.

KVARDAGEN FOR BARN › 1.-3. klasse

Ansvar for fellesskap i heimen: Ulike familietypar. Tilhøve til foreldre og sysken.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

En må forsøke å skape innsikt i hvordan den enkeltes livssituasjon påvirkes av andre, og hvordan sosiale roller som knytter seg til det å være ung, er en del av vår kultur.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Å løse sammen: Forholdet mellom barn og voksne. Vennskap, jeg og de andre.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Det pluralistiske samfunn: Å leve sammen med mennesker med andre religioner og livssyn. Arbeidet og elevenes. Holdningssiden med tilknytning til FN-verdens- erklæring om menneskerettighetene.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå hvordan familie og samfunn innvirker på enkeltmenneskets livssituasjon og har betydning for identitetsutvikling og tilhørighetsfølelse.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

Skolen - ein arbeidsplass: Skoledemokrati, klasseråds- og elevrådsarbeid, andre rådsorgan i skolesamfunnet.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Styringsorganer i skolen og lokalsam- funnet.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Elevene må få kjennskap til verdens­erklæringen om menneskerettighetene og til organisasjoner som arbeider med internasjonale spørsmål.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Menneskerettighetene: Verdens­erklæringen – idealer og virkelighet. Frihets- og fredsbegrepet. Enkeltmenneskers, organisasjoners og staters arbeid.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Verdens­erklæringen om menneske- rettighetene. Rettigheter og plikter for den enkelte. Samfunnets ansvar. Politiske partier.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Å vere barn: Barns rett til omsorg. Lover og institusjonar som tek vare på barn. Deltaking i avgjerder.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovudemnet må gje ei brei orientering om den demokratiske styremåten og korleis han har utvikla seg.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: Norges plass i Norden. Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra. Barn, kvinners og menns livssituasjon: Endringer gjennom …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Det bør dragast samanlikningar med styreformer i andre land.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

De bør få innsikt i hva næringslivet har å si for lokalsamfunnene og for landet, og hvordan det spiller sammen med og avhenger av næringsliv i andre land.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Utskifting og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressurser. Naturvern. Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettings- mønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting …

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Næringsliv og arbeidsliv i lokalsamfunnet: Oversikt over arbeidsplasser. Aktuelle eksempler fra ulike næringer. Besøke arbeidsplasser. Arbeidsmiljø. Pendling.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Elevene må få kunnskaper om ulike sider ved arbeidslivet og om arbeidslivets organisasjoner.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Arbeidet med dette hovedemnet skal bidra til at elevene utvikler innsikt i hvordan nærings- og arbeidslivet står i et samspill og fungerer.