Samfunn og politikk

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale. Skolen i språkblandingsdistrikter.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… navnene på dem. Klasserommet. Pynte i klasserommet. Skolemateriell. Skolebygningen (e). Skolegård. Besøk i andre klasser, i spesialrom, hos skolestyrer, helsesøster, tannlege og andre. Ordensregler. Høflighet. Holde orden i egen skoleveske, egne bøker, egne klær. Legge bind på bøkene. Elevenes nye dagsrytme: Morgenstell og frokost. Bordskikk. Lek og plikter. Kveldsstell og leggetid. Kroppen vår: Kroppsdeler. Sanser. Helseregler. Riktig og gal kost.

Grunnleggende menneskerettigheter: Talefrihet. Trosfrihet. Trykkefrihet. Sosiale menneskerettigheter. Ektefellenes likestilling. Barnets rettigheter. Likhet for loven. Folkeretten.

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Undervisninga i samfunnskunnskap har til oppgåve å gje elevane orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konfliktar i heim og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdssamfunnet, og om dei rettar og plikter elevane har.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Det fjerne Østen : Kina og Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinent. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan. (Region).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 7.-9. klassetrinn

Ulike sider ved Norges økonomi og Norges plass i verdensøkonomien bør belyses.

USA og verden ellers.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

klassesteget På ungdomssteget må elevane få innsyn i dei menneskelege og materielle faktorane i samfunnet, dei må bli kjende med politiske funksjonar og sosiale problem og problemløysingar, på det kommunale, statlege og internasjonale plan.

Helsestell før og nå: Kost. Hygieniske forhold. Overtro. Legevitenskapens framvekst. Medisiner og legemidler. Sykestell. Misjon. WHO. Hjelp til utviklingslandene. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Allmenne problem i produksjon og samhandel bør ein og ta opp, like eins folkesetnadsproblem.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Norge på 1900-tallet: Indre forhold. Forhold til nordiske land og til andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. (Region).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Sosialarbeid før og no: Gamle. Sjuke. Foreldrelause. Funksjonshemma. Krigsskadde. Flyktningar. Sosialt arbeid. Institusjonar. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel.

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Undervisninga i samfunnskunnskap har til oppgåve å gje elevane orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konfliktar i heim og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdssamfunnet, og om dei rettar og plikter elevane har.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

mai: Den internasjonale arbeidarrørsla. Ideane om likeverd og brorskap mellom alle menneske.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

I denne samanhengen må skolen gje opplysning om dei politiske partia og det grunnsyn dei har på viktige spørsmål.

Lag og organisasjoner: Lag og foreninger på hjemstedet. Møteteknikk og valg. Skoledemokrati. Elevråd. Enkelte nasjonale og internasjonale organisasjoner.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Skolelov, læreplan, ordensreglar, instruks (elevråd, lærarråd, klasseråd, samarbeidsutval osv.).

LÆRESTOFF › Heimstadlære

Det gjeld skolehage og plantestell, trafikkopplæring, konsumentundervisning, naturvern, tannvern, ernæringsundervisning, leirskole og ekskursjonar, klasserådsarbeid /elevrådsarbeid, undervisning om tobakk, alkohol og narkotika.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 5. klassetrinn

Klærne våre: Råstoffet. Tilvirking. Priser. Bruk. Stell og reparasjoner. Stell og oppbevaring av samiske skinnklær. Sennegras.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære.

Det gjelder skolehage og plantestell, trafikkopplæring, forbrukerlære, naturvern, tannvern, ernæringslære, leirskole og ekskursjoner, klasserådsarbeid/elevrådsarbeid, undervisning om tobakk, alkohol og narkotika.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

… Pressgrupper. Familieøkonomi: Inntekter. Familiebudsjett. Sparing. Trygding. Skattar og avgifter. Sjølvmelding. Barnetrygd. Tilhøva i ulike yrkesgrupper, ulike landsdelar og ulike land. Arbeidsliv og produksjon: Frå naturalhushald til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon. Næringsliv og yrkesstruktur: Næringslivet på heimstaden. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontor. Arbeidsløyse. Arbeidskonfliktar. Streik. Lockout. Yrkesorganisasjonar. Tilhøva i ulike land. (Utviklingsland, industriland.) …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

De store skogene: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… 6. klassesteget Topografisk oversikt over verdsdelane. I arktiske strøk: Sibir. Grønland. Nord- Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørken: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduinar. Savanne: Sentral- Afrika. India. Husdyrhald. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 5. klassetrinn

I byene: Samferdsel. Handel. Transport. Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre. Storbyen.

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Undervisningen i geografi skal gi orientering om vårt eget land og om den øvrige verden, med hovedvekt på sammenhengen mellom naturforhold, bosetting, levevilkår, næringsliv og kulturliv.

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike deler av verden skal vise elevene hvordan landene er avhengige av hverandre, og hvordan en fornuftig utnytting av naturressursene og en jevnere fordeling av de materielle goder kan bedre levevilkårene for mange mennesker.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv og bosettingsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Klesdrakt. Eventyr og sagn. Folkesang. Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Region.) Sovjetunionen: Tsarstyret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjonar i 1905 og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetunionen og dei austeuropeiske statane. (Region.) Kampen for menneskerettane: Magna Carta.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Romarriket: Frå bystat til verdsrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet må elevene få innblikk i samfunnets menneskelige og materielle faktorer, de må gjøres kjent med politiske funksjoner og sosiale problemer og problemløsninger, både på det kommunale, statlige og internasjonale plan.

Inkaindianerne: Samfunnsliv. Styreform. Håndverk.

Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilens betydning. Byggverk. Kunst. Mytologi.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4.-6. klassetrinn

Gjennom lærestoffet skal elevene orienteres om samfunnets oppgaver og de problemer mennesker i andre land og under andre forhold har å kjempe med.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… Oppdagingar. Renessanse. Reformasjon. Framgang for vitskap og teknikk på 1500--og 1600-talet: Boktrykkjarkunsten. Oppdagingar i fysikk, kjemi, medisin osv. Det nye verdsbiletet. Meksikanske kulturar: Mayafolket. Aztekarane. Mytologi. Bygningskunst. Handverk. Inkaindianarane: Samfunnsliv. Styreform. Handverk. Afrikanske kulturar: Førhistorisk kunst. Folkegrupper. Kulturformer. Gamle rike. Noreg i union med Danmark: Kristian 4. og Danmark-Noreg. Nye byar. Lensstyre. Danmark-Noreg og Sverige. Noregs næringsliv på 1600-talet: Jordbruk. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilen si rolle. Byggverk. Kunst. Mytologi.

Ung: Foreldre og barn før og nå. Behov og forbruk hos de unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblemer. Generasjonsmotsetninger. Generasjonsmotsetninger i samiske hjem forårsaket av fornorskingen av de

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

klassesteget Ung i dag: Foreldre og barn før og no. Behov og forbruk hos dei unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblem. Generasjonsmotsetningar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… skolelege og skoletannlege). Hjem og familie. Hva er et hjem? Forskjellige familietyper. De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet barn — foreldre/voksne. Det nyfødte barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass i familien. Hvem er jeg? (kjennskap til kroppen og de enkleste kroppsfunksjoner) . Helseregler (kosthold, rikelig søvn og mosjon, riktig påkledning, hygiene, tannpleie). Klær og …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

På skolen : Ordensregler. Oppførsel. Klasserommet. Hjemmearbeid. Skolearbeidet. Skolens personale. Skolen i språkblandingsdistrikter.

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Elevane skal orienterast om kva utdanning dei kan fa, om arbeidslivet, det politiske liv og andre sider ved samfunnet.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

… avgifter. Sjølvmelding. Barnetrygd. Tilhøva i ulike yrkesgrupper, ulike landsdelar og ulike land. Arbeidsliv og produksjon: Frå naturalhushald til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon. Næringsliv og yrkesstruktur: Næringslivet på heimstaden. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontor. Arbeidsløyse. Arbeidskonfliktar. Streik. Lockout. Yrkesorganisasjonar. Tilhøva i ulike land. (Utviklingsland, industriland.) Vår demokratiske styreform: Stortinget. Stortingsval. Politiske parti og …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Dei unge og samfunnsnormene : Trafikkultur. Kvardagsjus. Aktuelle lovreglar. Ungdomskriminalitet. Alkohol og narkotika.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samane. Den gamle sii'da- og verde-ordninga (sii'da: busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilete. Sentrale personar. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikkar …

Utdanning og yrke: Skoleplikt. Videregående skoler. Stipend og studielån. Allmennutdanning. Yrkesutdanning. Etterutdanning. Omskoling. De unge og utdanningssamfunnet.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Utdanning og yrke: Skoleplikt. Vidaregåande skolar. Stipend og studielån. Allmennutdanning. Yrkesutdanning. Etterutdanning. Omskoling. Dei unge og utdanningssamfunnet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Mennesket og metalla. Jern og stål. Magnetisme (om naturlege og litt om kunstige magnetar). Kompass. Gruvedrift: Kopar. Tinn. Legering. Gull (alkymistar). Sølv. Bruk av metalla før og no. Reiskap. Bytemiddel. Våpen. Bruksting. Smykke. Norden : Drag frå den fellesnordiske historia. Småriketid - samling. Viking - bonde. Norrøn mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… kost. Rett samansett mat. Enkel meny lære med praktiske døme. Ernæringslære . Munnhygiene. Kleda våre. Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff. Storting og styringsverk. Produksjon og arbeidsliv. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Humanitært arbeid. Plikter og ansvar som samfunnet og den einskilde har overfor medmenneske. Vårt forhold til funksjonshemma, …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… fattige nasjonane: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Koloniar og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt.) Sambandsstatane: Innvandring. Dei første koloniane. Indianarane. Den amerikanske borgarkrigen. Sjølvstendefråsegna. Problema til dei farga. USA og verda elles. (Region.) Sovjetunionen: Tsarstyret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjonar i 1905 og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetunionen og dei austeuropeiske statane. (Region.) Kampen for menneskerettane: Magna …

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Undervisninga i samfunnskunnskap har til oppgåve å gje elevane orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konfliktar i heim og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdssamfunnet, og om dei rettar og plikter elevane har.