Samfunn og politikk

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 7.-9. klassetrinn

Allmenne problemer i produksjon og samhandel bør tas opp, og likeså befolkningsproblemene.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Arbeidsliv og produksjon: Frå naturalhushald til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

… og avgifter. Sjølvmelding. Barnetrygd. Tilhøva i ulike yrkesgrupper, ulike landsdelar og ulike land. Arbeidsliv og produksjon: Frå naturalhushald til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon. Næringsliv og yrkesstruktur: Næringslivet på heimstaden. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontor. Arbeidsløyse. Arbeidskonfliktar. Streik. Lockout. Yrkesorganisasjonar. Tilhøva i ulike land. (Utviklingsland, industriland.) Vår demokratiske styreform: Stortinget. Stortingsval. Politiske parti …

Arbeidsliv og produksjon: Fra naturalhusholdning til pengehusholdning. Produksjon. Etterspørsel. Rasjonalisering. Samvirke. Arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon.

India og Søraust-Asia: Gamle kulturar. Europeiske handelsinteresser. Kolonistyre. Gandhis frigjeringsrørsle. Ikkjevald som kampmiddel. Avviklinga av kolonistyret. (Region.)

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

I byane: Samferdsel. Handel. Transport. Hovudstaden. Institusjonar. Landsstyre. Storbyen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB. Er alle framstega eit gode for verda vår? Skole — utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Handverksutdanning. ( Laugsskipnad . ) Riddarskolar. Barneskolar. (Omgangsskolar.) Katedralskolar. Klosterskolar. Kunst. Biletkunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personar gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. Dei store oppdagingane (Marco Polo 0.a.). Nye handelsvegar. (Kryddervegen frå India.) …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

210 Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i heimen Vi opplever og studerer framande miljø. Eldre tid (utgravingar, husbygging, busetnad, museum, samlingar). Ein tur i byen - på landet - på fjellet/vidda 0.1. (Leirskoleopphald, vitjing på institusjonar.) På reis med bil, båt, bane, fly. Tur- og ferieutstyr. Dei fem verdsdelane Europa. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner; vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Litt om ulike yrke. Organisasjonar for arbeidstakarar. Organisasjonar for arbeidsgjevarar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

Arbeidsliv, Råemner, iakttakelse av produksjon, arbeidsoperasjoner, varekunst, kultur. prøver, trafikk.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Bøker, aviser, radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB. Betyr alle framskritt et gode for vår verden ? Skole — utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Håndverksutdanning. (Laugsvesen. ) Ridderskoler. Barneskoler. (Omgangsskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra India.) …

Internasjonale oppgaver. UNESCO’s arbeid

Motsetninger og konflikter: Faktorer som skaper motsetninger (rase, religion, samfunnsoppfatning, sosial ulikhet). Minoriteter. Immigrasjon. Flyktninger. Opptøyer. Opprør og innbyrdes krig. Krig mellom nasjoner. Militært forsvar.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater. Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Europearane og dei andre: Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøvegen til India. Kolonisering. Moderland og koloniar. (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… sii'da- og verde-ordninga (sii'da: busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar — stemner …

Krig mellom nasjoner. Militært forsvar. Totalt forsvar. Hva kan gjøres for å unngå krig? Fredsforskning.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4.-6. klassetrinn

Gjennom lærestoffet skal elevene orienteres om samfunnets oppgaver og de problemer mennesker i andre land og under andre forhold har å kjempe med.

Sosialarbeid før og nå: Gamle. Syke. Foreldreløse. Funksjonshemmede. Krigsskadede. Flyktninger. Sosialt arbeid. Institusjoner. Hjelp til utviklingslandene. (Lengdesnitt).

WHO. Hjelp til utviklingslandene.

Vern og fornminne: Gravminne. Hustufter. Veganlegg. Bygningar. Føresegner om freding. Restaurering. Internasjonale oppgåver. UNESO’s arbeid. (Lengdenistt.)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Samene. Den gamle siida- og verde-ordningen (sii'da: bosetting og samfunnsordning, verde: vert, gjestevenn. Flyttsamer tok inn hos fastboende samer som fikk kjøtt o.a. til gjengjeld. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdensborger.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og tvers. Kvar landet ligg. Geografiske omgrep (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretningar Kart. Kompass. På høgfjellet og i dalsida. Natur (terreng, fjellvett, dyreliv). Klima. Næringsliv (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisme). Busetnad. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrking, fiske, sjøfart, bryggje og hamn) . Busetnad. I låglandet. Natur (grøda på marka) . Næringsliv. Gardsdrift, …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Samene: Utbredelse og erverv i dag. Husflid. Samiske diktere og kunstnere. Kjente personer. Samiske organisasjoner.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 7. klassetrinn

Naturfolk— kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomader. De største etniske folkegruppene.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Deretter bør undervisningen konsentrere seg om vel avgrensede miljøer, slik at en for eksempel tar opp viktige jordbruksstrøk, vesentlige industriområder, kjente havnebyer 0.1.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

185 Samane: Utbreiing og yrke i dag. Husflid. Samiske diktarar og kunstnarar. Kjende personar. Samiske organisasjonar.

Meksikanske kulturer: Mayafolket. Aztekerne. Mytologi. Bygningskunst. Håndverk.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Jegerfolk og nomadesamfunn : De første jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og redskap. Sanking. Kunst.

Samene: Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i Norge i oldtiden. Samiske stedsnavn i det sørlige Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Ein kan dra inn folkeauken og forandringane i folkesetnadsstrukturen og særlege forhold i råstofftilførsel og produksjon, industrireising, handel 0.1.

LÆRESTOFF › Heimstadlære › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som blir omtala i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst og tilbakevendande stoff: Sport (OL, VM, NM), val heime og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett), helg os> høgtid (jul, påske, pinse, 1. mai, 17. mai), feriar, samarbeidsoppgaver skole - heim.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF › i 1. klasse.

Også når en på annen måte vil forsøke å påvirke elevenes atferd og holdninger, f.eks. når det gjelder deres omgang med medelever, deres medfølelse med andre og deres respekt for andres rett til å hevde sine meninger, bør en lete etter de anledninger som naturlig byr seg.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

Hjemme: Orden. Oppførsel. Bordskikk. Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Samiske skikker.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 4. klassetrinn

Gard og bygd i sagatiden : Gard og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme.

Ein kan dra inn folkeauken og forandringane i folkesetnadsstrukturen og særlege forhold i råstofftilførsel og produksjon, industrireising, handel o.l.

Domstoler og straffesystem: Politiets oppgave og myndighet. Hvordan en lov blir til. Våre domstoler. Gangen i en straffesak.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Dei kan vitje arbeidsplassar, institusjonar og offentlege kontor, vere til stades i kommunestyremøte, under ei rettssak 0.1.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Lag og organisasjonar: Lag og foreiningar på heimstaden. Møteteknikk og val. Skoledemokrati. Elevråd. Ein del nasjonale og internasjonale organisasjonar.

Lag og organisasjoner: Lag og foreninger på hjemstedet. Møteteknikk og valg. Skoledemokrati. Elevråd.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Post (brevets vei, porto, stempel, ombæring, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Arbeidsliv og produksjon: Frå naturalhushald til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… James Watt Guglielmo Marconi Alexander Bell Marie og Pierre Curie Alexander Fleming Niels Bohr o.a. Menneskekroppen . Tidligere forestillinger om menneskekroppen. Legevitenskap — forskning. Hva en nå vet om: åndedrett, blodomløp, fordøyelse, kjertler, kjønnsorganer, fosterutvikling, fødsel. Verdien av mosjon. Kroppshygiene. Tannpleie. Næringsstoffene, fordøyelse - oppsuging. Ernæringslære. Sykdommer — smitte. Mangelsykdommer (u-land). Botemidler - moderne behandlingsmåter. WHO. Organisasjonens arbeid. Aktuelt stoff.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Sosialarbeid før og no: Gamle. Sjuke. Foreldrelause. Funksjonshemma. Krigsskadde. Flyktningar. Sosialt arbeid. Institusjonar. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

I byane: Samferdsel. Handel. Transport. Hovudstaden. Institusjonar. Landsstyre. Storbyen.

Samfunnet og kunsten: Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og vår tids stil. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Undervisningen i samfunnskunnskap har til oppgave å gi elevene orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konflikter i hjem og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdenssamfunnet, og om elevenes rettigheter og plikter.

Heime: Orden. Åtferd. Bordskikk. Plikter i heimen. Vekepengar. Økonomi. Samiske skikkar.