Samfunn og politikk

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… sii'da- og verde-ordninga (sii'da : busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Noregs økonomi: Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Økonomisk planlegging. Prisar og lønningar. Levekostnadsindeks. Noreg og verdshandelen. Hjelp til utviklingsland.

De rike og de fattige nasjoner: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Kolonier og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane i minoritet og majoritet. Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken i verda. FN's organisasjonar FAO og WHO. Ureining av luft og vatn. Friluftslova. Framtidsperspektiv. Aktuelt stojj.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og dyreliv. Plantar og dyr nær heimstaden Friluftsliv. Parkar. Kjøp og sal. Ymse slag butikkar. Betaling. Mål og vekt. Hos einjlyttsamefamilie. Vi følgjer familien i eitt år: Sommar. Familien kjem til sommarbuplassen. Sommarhus, telt, gjetartelt. Raskplass. — Grav til avfallet for å unngå insekt og for at det skal sjå pent ut. Fisking. Reinflokken. Korleis ser reinen ut. Pels, horn, …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Hos ein flyttsamefamilie: Klede, utstyr i heimen. Buplass, sommar og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting. Arbeidet til mor, far, barna. Kva får vi av reinen?

Den enkelte og de andre: Samhørighet med andre (familie, nasjon, verdenssamfunn).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

klassesteget Heim og familie: Truloving og ekteskap. Foreldre og barn. Arverett. Bustadtilhøve. Hygiene. Heiminnreiing. Arbeidsfordeling i heimen. Ulike typar av familiar (barnerike familiar, skilsmål, adoptivbarn). Samisk rettsoppfatning. Samisk arverett. Samisk slektskapssystem.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Aktuelt stoff. 3. klassesteget Barnet i heim og skole: Skole og kameratar. Skolesamfunnet. Hjelpe nybyrjarar til å trivast på skolen. Heim og familie. Fritid (hobbyar, klubbarbeid, samskipnader) . Passe små barn. Vitje gamle, sjuke og einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og ute). Bordskikk. Helsereglar. Rett kost. Tannvern. Kva er kleda våre laga av? (ull, bomull, nylon osv.). Rette klede i …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Samtidig som elevane får øving i felles ansvar, må dei lære å setje pris på dei gode som eit velordna samfunn gjev til vederlag.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… aking. Trafikksituasjoner. Kart over skoleveien e.l. Framkomstmidler: Hest/vogn, rein/pulk, bil, buss, tog, båt, fly. Bondegården: Husene på garden og deres funksjoner. Skog, åker og eng. Husdyr og maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

208 Ordensreglar. Skolevegen. Trafikk. Elevfadrar. (Ta seg av dei yngre elevane.) Mål og fag. Kva skal eg lære ? Arbeid og kvile (lekselesing, fritid - disponering av tida) . Fritidssyslar (korps, kor, teatergruppe osv.). Historia til skolen. Ulike arbeidsformer . Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesing, lytting).

Hjem og familie: Forlovelse og ekteskap. Foreldre og barn. Arverett. Boligforhold. Hygiene. Hjeminnredning. Arbeidsfordeling i hjemmet. Ulike typer av familier (barnrike familier, skilsmisse, adoptivbarn). Samisk

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Særleg på 1. klassesteget ligg det nær å la barnet i familien vere gjennomgangstema.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Barnet i hjem og skole Skole og kamerater. Bli kjent på skolen (rom, skolegård, omgivelser) . Klassen min (forhold til kamerater i lek og arbeid). Dialekter. Språk. Ordensregler. Lek og lekesaker. De som hjelper oss på skolen (skolestyrer, lærere, vaktmester, annet personale, skolelege og skoletannlege). Hjem og familie. Hva er et hjem? Forskjellige familietyper. De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, …

Ute blant andre: På besøk. I butikken. I kyrkja. På kino. Omsyn til grannar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… skolen (skolestyrer, lærere, vaktmester, annet personale, skolelege og skoletannlege). Hjem og familie. Hva er et hjem? Forskjellige familietyper. De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet barn — foreldre/voksne. Det nyfødte barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass i familien. Hvem er jeg? (kjennskap til kroppen og de enkleste kroppsfunksjoner) . Helseregler (kosthold, rikelig søvn og mosjon, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Skole og kameratar. Skolesamfunnet. Hjelpe nybyrjarar til å trivast på skolen. Heim og familie. Fritid (hobbyar, klubbarbeid, samskipnader) . Passe små barn. Vitje gamle, sjuke og einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og ute). Bordskikk. Helsereglar. Rett kost. Tannvern. Kva er kleda våre laga av? (ull, bomull, nylon osv.). Rette klede i allslags vér. Helg og høgtid. Jul andre stader i …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

For praktisk yrkesorientering og spesiell orientering om enkeltyrke skal det vere eigne opplegg.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… av reinen? (Sjå også planen for orienteringsfaget, 2. klassesteget.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Reiskapar og maskinar. Skogplanting. Kva vi bruker tømmeret til. Ein tømmerstokk fortel. Vår i skogen: Farleg is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbotnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Frå …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevokstrar. Reiskapar. Driftsmåtar.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

Skogbruk og treforedlingsindustri : Vegetasjonsbelter, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, ombæring, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling). Bank. Transport (buss, tog, båt, drosje, lastebil, trailer, trikk). Billett, takst og andre begreper i forbindelse med reiser. Lese ruteplan og rutetidstabell. Reinholdsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding) . Veivesen (brøyting, …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Noregs næringsliv på 1600-talet: Jordbruk. Fiske. Bergverksdrift. Tømmer- og trelasthandel. Industri. Nye yrkesgrupper. Skipsfart.

Påvirkning og innflytelse: Massemedier. Informasjon. Reklame. Opinionsdanning. Propaganda. Ulike former for makt (økonomisk, sosial, politisk, religiøs). Pressgrupper.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

207 Styre og stell. Kommunestyre . Skolestyre. (Situasjonen for elevane, elevråd, samarbeidsutval osv.). Demokratisk val og styreform (politiske parti). Dei som hjelper oss. Politiet (trafikk, ulykker, ro og orden, brotsverk) . Brannstellet (varsling, telefon, brannmeldar, sløkkingsmåtar. Kva som kan gjerast for å unngå brann) . Post (vegen til brevet, porto, stempel, ombering, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling) …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Den generelle delen av yrkesorienteringa tek ein i samfunnskunnskap under saksområda næringsliv, yrke og økonomi.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… av reinen? (Se også plan for orienteringsfaget, 2. klassetrinn.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fugler og pattedyr som fins på stedet. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Redskaper og maskiner. Skogplanting. Hva tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Farlig is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

211 Historie (enkelt). Historiske personar (t.d. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Amerika. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Afrika. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og no. Reiskap. Bytemiddel. Våpen. Bruksting. Smykke. Norden : Drag frå den fellesnordiske historia. Småriketid - samling. Viking - bonde. Norrøn mytologi, helleristningar, runer, kunsthandverk. Kristendomen. Klima og vegetasjon. Handel. Gardar og byar. Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Jordbruk og matvareproduksjon : Klimatiske føresetnader, jordarter. Kulturvokstrar - utbreiing. Dyrkingsmetodar. Husdyrhald. Næringsmiddelproduksjon og industri.

Utvikling i jordbruket: Naturalhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Husmannsvesenet. Industrielt jordbruk. Forskning. (Lengdesnitt).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilete. Sentrale personar. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv - seder - skikkar. …

Arbeidsliv: Større bedrifter og viktigaste næringsgreiner på heimstaden. Arbeidsforhold. Produksjon. Handverkarar (snikkar, målar, elektrikar, røyrleggjar o.fl.). Besøk på ein verkstad, ein fabrikk, eit meieri e.l.

Handel og kommunikasjon. Dei store oppdagingane (Marco Polo o.a.). Nye handelsvegar. (Kryddervegen frå India.) Nye varer for europearane. Varekunnskap.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… for reinen. Øy, halvøy, nes, juv, ur. Forskjellige gjerdetyper. «Skremselsgjerde» (langt tau med raslende plastposer). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjæring. Høst. Sopp og reinens «sopp-uro» (vista). Hornfelling. Høstslakting. Kjøring av levende rein. Slakteri. Betydning for bygda. Slaktere, slakteriarbeidere, sjåfører. Eksportvare. Brunsttiden. Høstflytting. Været om høsten vanskeliggjør flyttingen. Framkomstmidler før og nå. Kløvrein, kjørerein og pulker (kjørepulk, lastepulk, matpulk) . Seletøy, …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 5. klassetrinn

Mine penger - våre penger : Personlige eiendeler. Lommepenger. Sparing. Familiens økonomi. Ærlighet i pengesaker.

Mine pengar – våre pengar: Personleg eigedom. Lommepengar. Sparing. Familieøkonomi. Ærlegdom i pengesaker.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

På ungdomssteget bør dei få ei breiare oversikt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Mange gonger vil det vere naturleg å komme inn på interkommunalt samarbeid og arbeidsoppgåver som blir løyste på det fylkeskommunale planet.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Den enkelte kommune og landet som helhet er større enheter.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

På skolen: Ordensreglar. Åtferd. Klasserommet. Heimearbeid. Skolearbeidet. Personalet på skolen. Skolen i språkblandingsdistrikt.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… Bygningskunst. Handel. Statsmenn. Folkevandringar : Hunarstormen. Germanske folkevandringar. Germanske rike. Den arabiske folkevandringa. Kyrkje og kloster : Livet i klosteret. Helgenar. Pilegrimsferder. Sjukestell. Skole. Kunst. Kyrkjebygg. Lensstyre og riddarliv: Føydalsamfunnet. Riddarborga. Riddaridealet. Krossferder. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongsspegelen. Byar og handel: Kaupang og kjøpstad. Bryggja i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsvegar i Europa. 6. klassesteget Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilen …

b. Samfunnsfag › MÅL

Undervisningen i samfunnsfag skal ta sikte på levevis og tradisjoner, og hjelpe elevene til å forstå hvordan konflikter å gjøre elevene kjent med hva et kan oppstå og samarbeid kan etableres og bevares, samfunn er, hvordan det utvikles og hvordan det virker, — å stimulere elevene til aktivt og ansvars bevisst samfunnsengasjement.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Post (brevets vei, porto, stempel, ombæring, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling).

Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjon. Maskiner og produkter. Industrien i Norge. Nye kraftkilder. Forbrukersamfunnet. Moderne produkter. (Lengdesnitt).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og verde-ordninga (sii'da : busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - stemner …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… Byggemateriale. Forbrenningsmateriale. Vernestoffer. Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter). Overflod og sult. Krig og fred — Røde Kors. Aktuelt stoff. 14. Mønsterplan. Bm.

Motsetninger og konflikter: Faktorer som skaper motsetninger (rase, religion, samfunnsoppfatning, sosial ulikhet). Minoriteter.