Tekstskaping og respons emne

Med Hensyn til disses Behandling fra Lærerens Side mærkes, at det vistnok vil være hensigtsmæssigt, at ogsaa i Gymnasiet Emnet af og til gjennemtænkes og i det væsentlige udformes i Klassen, som et Fællesarbeide; men paa ethvert Trin og navnlig henimod Afslutningen vil det være nødvendigt at vænne Disciplene til paa egen Haand at disponere og udarbeide en given Opgave.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Paa det første trin i gymnasiet bør man fortsætte arbeidet fra middelskolen med stile af fortællende og skildrende art; i Iste klasses 2det halvaar gaar man over til opgaver, som, om de end fremdeles er væsentlig skildrende, berettende og forklarende, dog stiller større krav til ordnet tankeudvikling; men dermed opstaar ogsaa kravet paa en tilsvarende veiledning fra lærerens side.

Disse maa vælges saaledes at elevene altid har et realt stof at skrive ora, og saaledes at de maa forutsættes at ha fuld rede paa dette.

Lesning.

Små stiler, forberedt som i 2. skoleåret, så både innhold og form er godt gjennomarbeidet på forhånd.

I klasse I får elevene regelmessig hver uke et skriftlig arbeide, som utføres dels på skolen, dels kjemme.

111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

… for et bestemt formål. En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene. Elevene må få instruksjon i referatteknikk. Til sammen bør det bli ca. 10 skriftlige øvinger på skolen, og io hjemmearbeider. Særoppgaver. Hver elev får i løpet av året en skriftlig særoppgave. Han kan …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

IV. Plan 1.

Tradisjonell stilskrivning vil ikke alltid være heldig for disse elevene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar — artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling — momenter til oppgitt emne, ordne og strukturere stoff (disponere) — planlegge og vurdere emneopplegg, ekskursjoner, arbeidsoppgaver — øve …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler og bidra til å øke elevenes …

LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale.

C. Arbeidsteknikk .

Et slikt større tekstmateriale vil normalt også kunne åpne mulighet for et fritt formet essay eller bl. a. et tenkt radiokåseri.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Når ein skriv referat, bor elevane ha ein bestemt skrivesituasjon.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

(Skrivesituasjon: Ein tilpassar det ein skriv etter det ein veit om informasjonsbehovet hos mottakaren.) Referat frå klassediskusjon.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Kunnskap til det eleven skal bruke til: Skriveplanlegging (notat – tankering – stikkordliste), kladd – ferdigfelt på, innledning – avslutning og dialog i fortelling.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Øy på ungdomstrinnet skal varierte, ulike skriving ha en viktig plass, og elevene får etter hvert prøve seg på noveller og andre genrer som de har møtt før som lyttere.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skapende skriving Elevene skal lage tekster selv, fabulere og gi uttrykk for opplevelser og mening.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Den som retter og veileder, må gi råd om hva som er formålstjenlig for at budskapet i teksten skal nå fram.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

De må vurdere ulike måter å bygge opp tekster på, og selv eksperimentere med form og uttrykksmidler.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder