Tekstskaping og respons emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Som minimum af øvelse maa det ansees at være, at der skrives en stil hver 3dje uge; dertil maa komme, at der i regelen to gange hvert halvaar i alle klasser gives anledning til at lade eleverne skrive extemporalstil paa skolen i flere sammenhængende timer.

IV. Literaturhistorie.

De opgaver man begynder med at gi elevene i 1ste klasse, bør væsentlig være av samme art som de elevene har skrevet i 4de middelklasse: skildringer, beskrivelser, friere gjengivelser av et tilegnet stof, og lignende.

Man maa tilstræbe en naturlig norsk sprogføring og øve elevene i altid at vælge de ord og uttryk som er mest anskuelige og betegnende, og ogsaa i at variere disse hvor gjentagelse vil virke støtende.

MÅL.

Dei fortel um det, læraren hjelper til med rettleidande spursmål, so han og kann få fram det som er hovudsaki i emnet. Borni segjer so stilen um att, utsegn for utsegn.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Skriftlege øvingar

Når det skal vera skoleskriving i norsk på 4 timar eller meir i samanhang, lyt ein få 2 eller fleire timar frå andre fag, som må få dei att ved anna høve frå norskfaget, så langt råd er for timeplanen.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Elevene skal etter sine individuelle forutsetninger øves opp til å gi skriftlige uttrykk for sine tanker, følelser, opplevelser og erfaringer.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Videreføring av de oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Den må særlig få bred plass i de første skoleårene.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- •& gjelder rekkefølgen av oppgavetypene, men i løpet av rskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Skriftlig framstilling til ulik bruk. Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving. Dessuten oppgaver tilpasset dagliglivets behov. Litteratur: Ungdomslitteratur og annen litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skuespill, noveller, enkle essay og sakprosa.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- fri forming av poesi og prosa

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Reint praktisk kan eit slikt samarbeid gå ut på at elevane i norsktimane arbeider vidare med og betrar språkleg dei skriftlege framstillingane i kontorlære/ salslære.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Arbeid med referat, rapportar, brev og soknader kan ein knyte til den yrkesretninga elevane har valt, der det er naturleg.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- forretningsbrev

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

- reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

LITTERATUR

Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må i hovedsak gå ut på å lese litteratur, men elevene må også skrive tekster selv.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Dikt av ulike slag; vise, rocktekst, science fiction, krim, novelleform, essays.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom variert skriving skal elevene lære å uttrykke tanker, følelser og opplevelser.

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

Skapende språkbruk kan knyttes til toner, farger, form og bevegelse.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Lese og skrive

Eksperimentere med å kombinere tekst og bilete og med å integrere tekst og teikning ved hjelp av elektroniske hjelpemiddel.

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke datamaskinen til tekstskaping

Kompetansemål › Tekst og mening

- utvikle og presentere sammensatte tekster med utgangspunkt i forfatterskap ved hjelp av digitale verktøy

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster for hånd og med tastatur