Tekstskaping og respons emne

Fra og med Kl. III maa desuden Læreren 1 Gang maanedlig give et historisk Emne til skriftlig Behandling paa Skolen.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Som minimum af øvelse maa det ansees at være, at der skrives en stil hver 3dje uge; dertil maa komme, at der i regelen to gange hvert halvaar i alle klasser gives anledning til at lade eleverne skrive extemporalstil paa skolen i flere sam] timer.

Naar man har holdt paa med gjenfortælling nogen tid, kan man nu og da la elevene prøve sig paa at skrive smaa stiler om enkle emner efter lærerens veiledning, enten om noget de kjender godt fra skolens undervisning, eller om noget de selv har oplevd.

Aa kunna lesa baacle landsmaal og riksmaal tydeleg og med skyn, gjera greicla for eit utval av bokavlen i baae maal, paa lag 50 sidor, 30 i hovedmaalet, 20 i det andre, og skriva ein lett stil av forteljande eller skildrande slag skikkeleg og klaart i nokolunde maalrett form.

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving (arbeidsoppgåver) : Fri stil. Gruppestil. Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

111. Rettleiing.

Hver elev har ei bok som han fører inn de skriftlige arbeidsoppgåvene sine i.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Skriftlege øvingar

Til ein norsk skolestil i hovudmålet kan ein rekna at det normalt bør brukast opptil 4—5 timar i dei øvste klassane, i sidemålet noko mindre, bortsett frå avgangsklassen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Dette stoffet skal til slutt legges fram i form av et kort foredrag eller en yrkesstil.

IV. Plan 1.

… egne opplevelser. Referater av enkel sak-tekst og besvarelse av spørsmål til en tekst kan være bra oppgaveformer, like ens korte beskrivelser av utført arbeid eller oppdrag. Brev- og søknadsskrivning må også komme med. Tradisjonell stilskrivning vil ikke alltid være heldig for disse elevene. Språklæren for disse elevene bør trolig ikke innta noen særlig framskutt plass og opptre som egen disiplin. …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir avvekslende oppgaver som appellerer til fantasien og som bygger på iakttakinger.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1. God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet. Den krever god disposisjon, korrekt …

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler …

I. Muntlige bruk av språket

På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler. Kan kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og skrive et debattinnlegg til bruk ved en nærmere bestemt anledning.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i det elevane har lese og høyrt på sidemålet, kan dei etter kvart prøve å lage små fristilar eller gje att hovudinnhaldet av ei forteljing.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ut frå sine føresetnader skal dei øvast opp til å gje uttrykk for tankar, opplevingar og røynsler.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

- lage dikt, fortellinger og eventyr, skriftlig og muntlig lage små melodier med bruk av enkle instrumenter sette tekst til egne melodier

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler ///. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing . Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Det vil også være meget ønskelig at oppgavene blir gitt ut fra en sammenheng (skrivesituasjon) som bør være mest mulig naturlig sett fra elevenes synspunkt.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Etter kvart lærer elevane å gjere tekstane mest mogleg lettlesne og forståelege ved hjelp av setningsdeling, avsnitt, store bokstavar og teiknsetjing.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

- gi elevene skriveferdighet til å mestre skrivesituasjoner i dagliglivet

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… brev, journalistikk m.m. Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …). …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skrivesituasjoner: Impulser fra nærmiljøet, fra verden utenfor, fra fantasi og drøm må brukes bevisst når læreren legger til rette varierte skrivesituasjoner.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

I tillegg til arbeidet med de skjønnlitterære genrene arbeider elevene med andre genrer som er vanlige i offentlig kommunikasjon og i dagliglivet: debattinnlegg, foredrag, referater, artikler, intervjuer, søknader, formelle brev, blanketter, annonser, meldinger o.l.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

2.4 Felles mål for modul 1, 2, 3 og 4 Elevane skal kunne uttrykkje seg klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i ha kunnskap om grammatikk og stilistikk og kunne nytte dei viktigaste omgrepa i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om og kunne gjere …

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

51 skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og for ulike formål, og de skal kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk