Tekstskaping og respons emne

III. Det mundtlige foredrag.

Skriftlige øvelser. 14 norske stiler, derav 3 eller 4 ekstemporale.

I 3dje og 4de klasse skrives stiler som de der gives ved avgangsprøven, med eller uten forutgaaende

2 I norsk: At elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender litteraturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indholcl og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende for deres alder …

MÅL. › 3. Skriftlege øvingar.

Små stilar, fyrebudde som i 2. skuleåret, so både innhaldet og formi er vel gjenomarbeidt på fyrehand.

IV. Gamalnorsk. › Klasse II

I sidemålet kan det kanskje vera tenleg av og til med same slag øvingar som i 1. klasse, men etter kvart må ein gå over til stilar her òg, t. d. stilar i skoleåret.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Kvar elev skal ved examen artium skriva ein hovudstil og ein tilleggsstil.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk

Det vil være hensiktsmessig om læreren i begynnelsen av det første året gir elevene enkle prøver i stille lesning for å undersøke deres oppfatningsevne, og lar dem skrive korte utgreiinger, f. eks. om: Mine beste bøker. Mine hobbyer. Lag eller foreninger jeg er med i. Reiser jeg har gjort.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Den første tiden skriver elevene fortellinger og skildringer om seg selv og sine opplevelser, med tanke på at læreren skal lære å kjenne elevene, og elevene hverandre.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

De skriftlige øvingene må ikke på noen linje eller på noe klassetrinn konsentrere seg bare om tradisjonell stilskrivning.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar — artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling — momenter til oppgitt emne, ordne og strukturere stoff (disponere) — planlegge og vurdere emneopplegg, ekskursjoner, arbeidsoppgaver — øve selvkritikk og selvvurdering — utviding av ordforråd : lage forklarende definisjoner

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet.

B. Litterære hovedpunkter.

Oppgavene under a skal alle elever ha arbeidet med, i enklere eller vanskeligere utforming, 3,2.2 Emneliste for 2.

B. Litterære hovedpunkter.

… foråret essay Tolking av litterær tekst b: Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske BIBLIOTEKET Resonnerende fremstillinger: a: Resonnerende oppgaver, gjerne med vurdering, Argumentasjon og/eller éokunten te rende oppgaver Debattinnlegg Tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: c: videreføring av virksomhetene fra 1. Ar 111 Språkkunnskap Nedenfor er det satt opp en detaljert list« cver emner og delemner en skal arbeide »ed i årskurset …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

I tillegg til vanlige stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle: Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

20 Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") …

I. Munnleg bruk av språket

… Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling. //. Skriftleg bruk av språket Emneliste for 3. årssteget: Vidareføring av oppgåvetypane frå det 2. årssteget. Vanskegrad, omfang og krav til innhald og form aukar. Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing ~ t . . Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

En må være varsom med formelle krav de første årene.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger, gjerne i sin egen språkdrakt.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Å kunne skrive i antikkens kultur innebærer å ta i bruk ulike strategier i forkant av og under skriving av tekster om antikken og antikkens aktualitet.