Tekstskaping og respons emne

Læreren lader dem snart opsætte korte Breve og Svar derpaa, Beskrivelser over enkelte Scener i Naturen eller andre sandselige Gienstande, korte Fortællinger, hvortil Data ere angivne mundtlig; snart med deres egne Ord føre nogen offentlig i deres Tid og Fødeland indtruffen Begivenhed i Pennen, hvilket undertiden skeer paa Stedet under Lærerens Opsyn, men fom oftest hiemme, og siden anmærkes og …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Læreren bliver da nødt til, saavidt det. lader sig gjøre, at samle slige feil under ett og behandle dem for den hele klasse; men han vil kunne sikre sig, at hans bemerkninger naar frem til den enkelte ved at kræve, at han omarbeider mangelfulde partier.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ikkje orda i stavingar med strek imellom i bøkene sine. Ein skal og venja dei til å ikkje dela ord når ein tek til med ny line. 1 5, Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om. 6. Førebuande grammatikkopplæring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna …

111. Rettleiing. › Innleiing.

… sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… gy, gei, gøy, j. Dobbeltkonsonant: Sammenskriving av to ord (alltid) og avledningsendelser (B: letthet, letne N: lettleik, letna). 4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte bam. Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer. Stilene kan illustreres. 5. Grammatikk; Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

En bør skrive 6 —B korte oppgaver på skolen, og 5 —6 lengre oppgaver hjemme.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

En kan bruke referater av opplest eller framlagt tekst, billedteksting, brev, arbeidsbeskrivelser, fortellinger som bygger på elevenes egne opplevelser eller utnytter deres lyst til fantasering.

d) Kursplanen krever særoppgaver, både muntlige og skriftlige. Læreren bør tidlig i skoleåret gi en orientering om dette, slik at elevene får rommelig tid til å samle inn stoff. En må være omhyggelig når en hjelper de svakere elevene med å velge oppgåver. Emnet i seg seiv spiller mindre rolle, det viktigste er å finne fram til verdifulle arbeidsoppgåver som …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Skriftlig opplæring må ikke betraktes isolert, men ses som en del av hele morsmålsopplæringen.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Retting av skriftlige arbeider må tilpasses elevenes alder og nivå.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Dersom elevene allerede i de første skoleårene får oppleve at det er morsomt å fortelle fra sin opplevelsesverden også i skriftlig form, vil de sannsynligvis få en langt mer positiv holdning til den seinere formelle siden ved opplæringen.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ofte far ein eit godt resultat om rettinga skjer i samarbeid mellom elev og lærar.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Dersom elevane alt i dei første skoleåra får røyne at det er morosamt å fortelje om det dei har opplevd, også i skriftleg form, vil dei truleg fa ei mykje meir positiv holdning til seinare å ta fatt på den formelle sida ved opplæringa.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakl situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonner ande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Eit oppgjeve tekstmateriale kan og vere grunnlag for eit fritt forma essay, eit innlegg i ordskifte eller eit kåseri.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

190 Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/objektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil Øving i språk- og stilanalyse Prinsipper i oppbygging av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spenningskurve/høydepunkt Praktisk skriveøving i tilknytning til de ulike emnene

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane og/eller læraren kan forme ut skriveoppgåvene innanfor oppgjevne rammer eller tema.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Her kan elevane gje skriftlege vurderingar av det dei har sett, høyrt eller lese.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …).

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage tekster som kombinerer skrift med bilder

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster