Tekstskaping og respons emne

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

I øverste klasse øves elevene foruten i at skrive gjengivelser ogsaa i at skrive lette stiler av fortællende eller skildrende indhold.

Det almindelige bokmål og landsmålet. (Se ellers under 3. skoleåret). 3. Skriftlige øving er. Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng. Stilene må være lette og bli godt forberedt. Av og til skriver barna små brev. — Avskrift på skolen og til heimearbeid, og diktater. Rettskrivningsøvingene må være lagt efter en fast plan.

IV. Gamalnorsk. › 1. klasse.

I hovudmålet skriv denne klassen 8—10 stilar av forteljande, skildrande eller lett resonnerande slag, og av desse om lag halvparten på skolen, 3—4 timar kvar gong.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

I løpet av det siste året bør elevene 5 —6 ganger få skrive noen lengre oppgaver i 3 —4 skoletimer, eller de får et oppgavesett med to ulike slag oppgaver som skal besvares på en skoledag.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Av andre skriftlige øvinger kan en legge noe vekt på skrivning av brev eller enkle brevformularer.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Etter hvert tar klassen fatt på å skrive stiler under lærerens rettleiing.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

På de laveste klassetrinn skal en være varsom med å rette elevenes frie skriftlige arbeider.

B. Litterære hovedpunkter.

… og båndopptak) Oversikt Personlig pregede fremstillinger Skildring, skisse Fortelling Leserbrev Oversettelse Personlig foråret essay Tolking av litterær tekst b: Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske BIBLIOTEKET Resonnerende fremstillinger: a: Resonnerende oppgaver, gjerne med vurdering, Argumentasjon og/eller éokunten te rende oppgaver Debattinnlegg Tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: c: videreføring av virksomhetene fra 1. Ar 111 Språkkunnskap Nedenfor er det satt opp en …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Somme elevar har ein rik fantasi og stor evne til å uttrykkje seg, medan andre ikkje ser ut til å ha noko å skrive om.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- klasseavis

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Skriftlige øvinger Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på.

2. MÅL

Eit oppgjeve tekstmateriale kan dg vere grunnlag for eit fritt forma essay, eit innlegg i ordskifte eller eit kåseri.

2. MÅL

Skriftlig bruk av språket: Opplæringen bør ha som grunnlag en innføring i ulike språkfunksjoner, i forskjeller me 11 om. objektiv og subjektiv språkbruk, og i skrivesituasjonens betydning for språkbruken, men denne innføringen skal ikke være noe mål i seg selv.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- debattinnlegg (avis, manus til tale o.l.)

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassesteg skal dei ut frå sine føresetnader lære seg å velje skrivemåte og form etter bodskap, situasjon og mottakar.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Større utgreiingar, artiklar, skrivne innlegg, foredrag, talar, søknader, formelle brev, journalistisk form.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

… tekster som utgangspunkt for den skriftlige sidemålsopplæringen. Tekstene må være interessante og vise et levende skriftspråk. Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l. Læreren retter lite i begynnelsen. I distrikter der nynorsk er sidemål, og talemålet ligger nær opp til denne målformen, bør elevene kunne dra nytte av sin egen dialekt som bakgrunn for å lære …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… slag tekstar ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og sakprosa og kunne skrive ulike slag tekstar ha kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne bruke denne kunnskapen i si eiga skriving kjenne ulike variantar av talemålet i sitt eige miljø ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap …

Formål

De skal selv produsere ulike typer tekster med hensiktsmessige verktøy, og tilpasse språk og form til ulike formål, mottakere og medier.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og for ulike formål, og de skal kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer.