Tekstskaping og respons emne

IV. Literaturhistorie.

Men stilen skal vise at den unge saa vidt behersker det stof han skriver om at han kan gi sin fremstilling av det en fri, ordnet og naturlig form.

IV. Literaturhistorie.

Et rigtig utgangspunkt vil som regel lette dem arbeidet.

Disse må velges således at elevene alltid har et realt stoff å skrive om, og således at de må forutsettes å ha full rede på dette.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… skj, ski, skg, skei, skøg, sj, gj, ggj, gi, gg, gei, gøg, j. Dessuten ut — ft, kt — gt, gs — ks. Ordrett tale. 4, Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fristil. Gruppestil. Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest). 5. Grammatikk; En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng. Særlig vekt legger en på å få barna til å …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i hvordan de ulike oppgaver kan legges an, og læreren må søke å hjelpe den enkelte elev med de skriftlige arbeidene på skolen.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Opplæringen må først og fremst sikte mot å utvikle elevenes elementære ferdighet i skriftlig framstilling med tanke på dagliglivets behov.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader …

GENERELL INFORMASJON

KAL Cpplaringen skal sikte not å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt of presist både muntlig of skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og ore aktuelle språkproblemer for derved a frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- skrive fakta (eg veit-setningar)

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvens for utvalg av fagstoff

… (redegjørelse) Andre praktiske språkøvinger Innføring i og arbeid med de viktigste blankettene (etter behov) Bruk av ordliste og fremmedordbøker (etter behov) b) Emner til valg: Skildring, fortelling Leserbrev, avisinnlegg Friere oppgaver Arbeidet med muntlig og skriftlig språkbruk har til oppgave å gi elevene forståelse for språket som redskap til å uttrykke seg og øving i selv å bruke dette redskapet …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling. //. Skriftleg bruk av språket Emneliste for 3. årssteget: Vidareføring av oppgåvetypane frå det 2. årssteget. Vanskegrad, omfang og krav til innhald og form aukar. Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, …

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Den språklege uttrykksevna skal elevane øve opp gjennom varierte øvingar, og det må leggjast vekt på at dei lærer å uttrykkje seg klart og rett, både skriftleg og munnleg.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Skrivesituasjonar: Impulsar frå nærmiljøet, frå verda utanfor, frå fantasi og draum må brukast medvite når læraren legg til rette varierte skrivesituasjonar.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstelement: Sjangerlære knytt til lesing og skriving. Fleire verkemiddel som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Medvite arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklege samanhengar: Tilhøvet normalmål-dialekt. Språklege endringar over tid. Språk og påverknad. Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og framandt. Språk …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …). Rettskriving, tegnsetting, tekstbehandling.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må veksle mellom det å lese litteratur i bøker og det å skrive tekster selv.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskrivning. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

INNLEIING

Dei må oppmuntrast til å reagere på prestasjonane til kvarandre og gjere seg nytte av råd frå andre i si eiga skriving.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Skriftlig kommunikasjon

Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i politikk og menneskerettigheter innebærer å bruke varierte

Å kunne skrive i politikk og menneskerettigheter innebærer å bruke varierte skrivestrategier for å utforme fagtekster tilpasset mottaker og formål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi tilbakemelding på medelevers tekster ut fra kriterier og bruke tilbakemeldinger i bearbeiding av egne tekster