Tekstskaping og respons emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

13 Da nu de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor, at de ud fra den alene skulde kunne behandle et emne tilfredsstillende, bør man undgaa emner, som ikke kan forudsættes at have faaet ialfald nogen belysning gjennem skolens undervisning.

IV. Literaturhistorie.

Efterhaanden kan opgavene gjøres sværere og kravene til tankeindholdet og fremstillingen sættes op.

IV. Literaturhistorie.

Til forberedelse og gjennemgaaelse av de norske stiler vil gjennemsnitlig 1 time ukentlig bli at anvende.

Elevene raaa fra første stund av vænnes til rigtig at opfatte hvad der er fortællingens hovedindhold eller hovedhandling, og at det er denne det først og fremst gjælder at gjengi, og at saa enkelthetene tilknyttes i den rette orden.

… opgaver vil læreren ha i dem som er git til middelskoleeksamen. Av og til kan man, navnlig av sproglige hensyn, la elevene oversætte fra fremmede sprog. Stilene kan ogsaa leilighetsvis avfattes i brevform. Der lægges den største vegt paa at elevene skriver i et rigtig og naturlig sprog, klart og anskuelig, og at de kan fastholde en bestemt sammenhæng. Ved …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Alt som borna sjølve kan retta, bør dei dg retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt.

Ved den skriftlige avgangsprøven i realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et stykke som blir lest opp to ganger.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

I alt leverer elevene ca. 12 skriftlige arbeider.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det vil på dette trinn være bedre med forholdsvis mange, korte oppgaver som kan besvares i en eller to timer på skolen, enn med færre, lengre hjemmearbeider.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ofte vil en oppnå et godt resultat om rettingen foregår som et direkte samarbeid mellom elev og lærer.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Videreføring av de oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

For noen kan det være til hjelp å drive med momentskildringer i skisseform.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… øvingar: Referat, samanhangande og punktvis, både frå tekstar og frå møte og hendingar elevane har vore med på. Spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Debattinnlegg - meiningsytringar. Forteljingar. Intervju. Rapportar. Klasseavis. Forteljande stilar. Enkle skildrande stilar. Skildringar og forteljingar på grunnlag av bilete. Personlege brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blankettar. Fritt valde emne som gruppearbeid og individuelt …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Denne forma for skriving må i sterkare grad enn anna skriving underordne seg reglar for språk og ortografi.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- reiseskildringar, dagbok

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Sakleg skildring av ulik art Omsetjing ~ t . . Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange …

2. MÅL

Målet må være å utvikle elevenes skriftlige ferdigheter alt etter forutsetningene, slik at de på best mulig måte kan gi uttrykk for det de vet, tenker og føler i et korrekt og klart språk og med orden og logisk sammenheng i fremstillingen.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Når de ser teksten sin mange steg - også elevtekster - får de språklige forbilder og inspirasjon til å skrive.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Generelt: variert skriving skal elevene lære å uttrykke tanker, følelser og opplevelser.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur